Lesestunden – en ressurs og verktøykasse for språkstimulering
Forfatter: Hanna Hveem
Lesestunden
Barnet ditt, uansett alder, bruker språket sitt for å kommunisere med deg og omverdenen. Nonverbalt språk kan bestå av lyder, å peke, smile, gråt og barnets handlinger for å få omsorgspersonen til å fokusere på det samme som barnet. Dersom barnet sitter i vogna, ser en hund og fatter interesse for den, vil barnet trolig peke, lage noe lyd og deretter se på deg. Barnet ser på deg av ulike årsaker. Kanskje det er av nysgjerrighet for hva dette egentlig er, barnet ønsker at du skal benevne det barnet ser og interessen og engasjementet. Kanskje barnet søker trygghet i ditt blikk og din stemme, eller kanskje det bare trenger at du lytter når barnet «forteller» hva det ser. Uansett, barnet ditt søker deg gjennom sine handlinger – sitt språk.
Barnet søker deg for å utvide sin erfaringsbank og skape mening i situasjonen og verdenen utenfor hjemmet. Det kan være når det kommer en ny type skapning inn i barnets liv, som for eksempel en hund. Barnet vil etter hvert lære og skape mening i hva en hund er, den har fire ben, sier noen ganger «voff», kan ha ulike farger og logrer med halen når den er glad. All denne kunnskapen om hunden og andre barnet møter på sin vei kommer av omsorgspersonenes respons på barnets signal om at dette var interessant. Når barnets forståelse av verden rundt seg utvides, legges det samtidig grunnlag for språkutvikling. Med språkutvikling menes både språkforståelsen og barnets evne og mulighet til å uttrykke seg, enten verbalt eller nonverbalt.
Hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling gjennom lesestunden?
Så, hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling og utvide barnets forståelse av den omverdenen vi deler? Det er ikke bare i barnehagen det kan arbeides systematisk med språk. Magiske «hopp» i språkutviklingen kan komme fra stuegulvet, sofakroken eller sengekanten. Med små grep kan en øke bevisstheten omkring hva og hvordan en leser for barnet sitt, og lesestunden kan bli enda mer spennende og lystbetont, både for liten og stor!
Melby-Lervåg (2016) beskriver dialogisk lesning som en aktivitet der man med utgangspunkt i en billedbok legger til rette for språklig interaksjon og dialog mellom barn og voksen. Hovedfokus er ikke lesingen i seg selv, men samtalen mellom de involverte. «Gode bøker for dialogisk lesing har mange bilder med detaljer og ikke nødvendigvis mye eller kompleks tekst». De gir den voksne mulighet til å trekke barnet inn som en aktiv deltaker i interaksjonen.
Som voksen kan en øve seg på å lese barnas signaler (språklige uttrykk) i møte med ulike bøker. Dersom det kun er en bok som er interessant i en periode er det helt greit. Da tar man utgangspunkt i denne boken, og de språklige utviklingsmulighetene som finnes i denne boken. Barn har også ofte assosiasjoner til eget liv gjennom bøker. I en bok om dyr er det større sannsynlighet for at barnet som har sett en hund på vei hjem fra barnehagen nettopp fatter interesse for hunden i boka. Her kan omsorgspersonen ta utgangspunkt i denne erfaringen, minne barnet på dette og på denne måten hjelpe barnet å gjenkalle opplevelsen. I boka kan dere sammen oppdage nye aspekter omkring begrepet «hund».
Gi barnet tid til å undre seg, og tilfør opplevelsen noe med din stemme. Din stemme er enormt verdifull for barnet, og hjelper til med å skape trygghet og mening. Like verdifull er din evne til å lytte til barnets stemme, den stemmen sitter i barnets kropp og du må være aktivt lyttende for å fange opp barnets signaler og «forslag» i interaksjonen mellom dere. Dersom barnet blir ekstra undrende over et bilde i en bok, kan du forsøke deg på å ta barnets perspektiv. «Hmm, hva er det som skjer på dette bildet? Kanskje lille larven har vondt?» Her kan du peke på din egen mage og si «au au». Barnet vil da trolig se på deg, noen vil koble meningen direkte til boka, andre vil lure på hva som skjer med mamma/pappa. Da kan du trygge barnet ved å smile, peke på boka igjen og si «lille larven har vondt i magen, kanskje han sier au au?». Dette er et av mange eksempler, hvor opplevelser skapes mellom deg og ditt barn.
Du kjenner ditt barn best, og måten å samhandle på kommer gjerne intuitivt. Men husk å lytte til barnets signaler og språk, husk å tenke på interaksjonen og dialogen som en viktig form i lesestunden deres. Dialogisk lesing handler om å fremme denne type aktivitet rundt billedbøker hos barn i dialog med en voksen.
Lesestunden – Alt handler ikke om utvikling
Skal alle aktiviteter mellom foreldre og barn behandles som en pedagogisk aktivitet med klare utviklingsmål? Absolutt ikke. Hjemmet er ikke en pedagogisk institusjon, og lesestunden er først og fremst en fin måte å være sammen på. Likevel kan det være interessant å vite noe om den pedagogiske betydningen av hva vi gjør, og hvordan vi gjør det.
Dialogen skaper magi!
Mange barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund, og positive erfaringer når det gjelder enkeltbarn- og barnegruppas språkutvikling. (https://www.apollon.uio.no/artikler/2015/4_barndom_skolestart.html). Dette kan være nyttig kunnskap for foreldre også. Gjennom lesestunden kan omsorgspersoner bli bedre kjent med sitt barns språk og uttrykksformer, samtidig som man stimulerer barnets språk- og begrepsutvikling ved å ha tid og rom til å stanse opp og hjelpe barnet å skape mening i det barnet ser i boka. Interaksjon består av signaler og respons, turtaking og anerkjennelse. Læringsmulighetene er enorme i bøkenes magiske verden, og utviklingen skjer gjennom dialogen. Tenk at en helt vanlig liten lesestund, en vanlig ettermiddag på stuegulvet, kan romme alt dette!