Halloween

Luften blir skarpere, og kveldene blir lengre og mørkere. Snart er det duket for markering av en omstridt «nytradisjon» i norsk forstand. Nemlig halloween. Eller allehelgensaften som den av og til oversettes til på norsk. Halloween har allerede blitt markert i mange år, og har siden dens inntog i Norge vært kraftig debattert. Hvorfor er denne markeringen så omdiskutert? Og hvorfor er det så mange som har sterke meninger om en markering som kanskje gjelder mest for barna? Først litt om hva halloween egentlig dreier seg om og hvorfor 31. oktober er en spesiell dag mange steder i verden.

Halloweenfeiringens opphav

Mange mener halloween stammer fra keltiske tradisjoner. Overgangen mellom høst og vinter ble markert, og på denne tiden av året ble skillet mellom åndenes verden og menneskenes verden mindre. Av den grunn regnet man med at åndene var spesielt aktive. De dødes sjeler kom tilbake denne kvelden og familiene deres dekket plass ved bordet. Barn og unge gikk fra hus til hus utkledd som ånder og ba om mat. Dersom de fikk mat kunne giverne regne med hell og lykke fremover. Noen steder truet de unge med ugagn om de ikke fikk noe. Her begynte også utskjæringen av grønnsaker med skumle fjes. I dag har gresskar blitt et viktig symbol på halloween. Masseimmigrasjon til Nord Amerika på 1800- tallet gjorde halloween svært populær, og det er fra USA vi har importert markeringen av halloween slik vi kjenner den i dag.

Norske tradisjoner

På halloween kler barna seg ut, gjerne i skumle kostymer og går fra dør til dør og ber om godteri. «Knask eller knep!» sier de entusiastisk til de som åpner dørene. Norge har også lignende tradisjoner helt tilbake fra middelalderen. Den mest kjente er julebukk. Her kler barna seg ut, går fra dør til dør og synger julesanger i romjulen. I bytte får de kaker og godteri. I Odda i Hardanger, og omegn, går barna putlaskatt på nyttårsaften. Også her kler de seg ut og går fra dør til dør med håp og ønsker om godteri.

Halloween møtt med skepsis

Så hvorfor har halloween blitt møtt med skepsis og kritikk? Det viktigste å peke på er nok den voldsomme populariteten det har oppnådd på kort tid. Den voksne og eldre generasjonen har ikke hatt noe særlig forhold til halloween, og slik sett vil det være vanskeligere å oppnå aksept. Når i tillegg slagordet «knask eller knep» ikke er entydig positivt rynker mange på nesen. Dette er grunner som er forståelige, men ikke nødvendigvis helt rasjonelle. Rasjonelle grunner til skepsis finnes, som det gjør til det meste. Halloween er blitt omfavnet av media og populærkultur, og mange mener dette medfører kommersielt press. Det at halloween er så synlig gjennom populærkulturen gjør at barna får et mye sterkere forhold til halloween fremfor julebukk, som kan sies å være lite tilstede i media.

Men hva med barna?

Barna elsker halloween. Om ikke alle, så veldig mange. Den enkle grunnen til dette er at det er spennende og morsomt! Det er gøy å kle seg ut i felleskap med venner. Det er sosialt, og ikke minst spennende. Det er en uskyldig tilnærming til et i utgangspunktet alvorlig tema, hvor barnas kostymer belønnes med godteri. Det er denne tilnærmingen til halloween som kanskje er mest fruktbar for foreldre og voksne. Vi må huske på at barna fokuserer på de positive egenskapene ved denne feiringen, og ikke de eventuelt negative. Dersom vi møter barna på deres premisser, vil det være enklere for alle å få en positiv opplevelse. Halloween innbyr til kreativitet og spennende opplevelser. Å engasjere seg med barna vil kunne resultere i kvalitetstid for store og små.