Barns utvikling og prosess
Når det snakkes om barns utvikling i fagmiljøer vektlegges ofte prosessen. Hva er det som gjør prosessen så viktig, og hvorfor er resultatet av mindre interesse?
For mange voksne er resultatet det viktigste. Det gjenspeiler seg ofte spesielt i formingsaktiviteter med små barn. Små barn har av åpenbare årsaker ikke forutsetningene for å konstruere og lage ulike objekter som voksne kan gjenkjenne og relatere til den voksne verden. Derfor er det for mange fristende å hjelpe barnet til å lage noe vi alle kan se hva er eller forestiller. Det kan føre til at foresatte får med seg ulike «formingsprodukter» hjem fra barnehagen som barnet har vært med på å lage. Kanskje mer som instruert deltager enn som «skaper». Samtidig som dette foregår skjer det også en del andre aktiviteter, der sluttproduktet ikke er viktig i det hele tatt. Det er en pedagogisk grunntanke at barn utvikler seg i prosess.
Derfor er pedagoger så opptatte av prosessen. Det er barnets her og nå opplevelse i samspill med en tanke på fremtidig kompetanse som vektlegges. For selv om her og nå tanken er sterk, så er det ikke til å legge skjul på at ved å vektlegge læring i prosess, så er det også et fremtidsperspektiv tilstede. Det tenkes at det barnet lærer i prosessen, vil det kunne dra nytte av også på et senere tidspunkt.
Det barnet opplever i prosessen med for eksempel å male et bilde kan være: Farger på pensel blir til farger på arket. Farger kan blandes. Farger fester seg på fingrene. Maling er vått å ta på. Forskjellige måter å holde pensel på, og veldig mye mer. Alt dette blir til erfaringer barnet tar med seg videre til lignende situasjoner. Og gjøres det nok ganger, så kan barnet utvikle kompetanse og ferdigheter som senere kan utvikles videre. Et annet eksempel der prosessen og her og nå situasjonen tydelig er det viktigste er i lek med vann. Barn leker gjerne med vann først og fremst fordi det er gøy. I barnehager har de ofte vannlek som aktivitet. Ikke bare fordi det er gøy, men også fordi det er lærerikt. Vannlek er fysikk. Hva flyter? Hva synker? Nøyaktig hva som foregår er de minste barna for små til å sette ord på, men de opplever det kroppslig gjennom å slippe oppi, og plukke opp. De ser og kjenner det som skjer. Danner seg erfaringer.
Så, prosessen fremheves i pedagogisk arbeid som svært viktig. Og det med gode grunner. Barn er i ulike prosesser hele tiden, og slik lærer de gjennom inntrykk, uttrykk og erfaringer. De opplever verden, og er med og i verden på en måte hvor de hele tiden knytter kroppslige opplevelser og sanseinntrykk sammen. Da trenger ikke sluttprodukt og resultat være så viktig enda. Det kommer tidsnok.