Barn og butikkbesøk – Selvstendighetsalderen
Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.
Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.
Frustrasjon
Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil, da de har oppdaget at de er egne mennesker med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.
Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei, og det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.
Selvstendighetsalder
Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».
Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse og denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet, og blir barnet gitt frie tøyler og alt av grenser fjernes vil barnet bli slitent og forvirret.
I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt, barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.
Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere. Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.
Noen tips til handleturen
Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.
- Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
- Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
- Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
- Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
- Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
- Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».