Posted on

Fosterutviklingen

fosterutviklingen

Fosterutviklingen

fosterutviklingen
Fosterutviklingen – Fosteret er et individ i utvikling.

Synet på fosterutviklingen og fosteret har endret seg mye siden forskningen tiltok på området. Fra å være sett på som en celleklump som skulle utvikle seg til et menneske, til 60 tallets «oppvåkning». Da kom synet på fosteret som et individ i utvikling. Med teknologiske fremskritt har forskningen på hva som skjer når babyen er i magen økt. Fødselen er nemlig bare en av mange milepæler et foster gjennomgår på veien til å bli et menneske. De egenskapene den nyfødte babyen har, er tredd gradvis frem gjennom ni måneders utvikling i magen.

Fosterutviklingen deles inn i tre deler

Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik. Det er utrolig mye som skjer og forskere deler perioden som foster inn i tre deler.

  1. Germinalperioden som er de ti første dagene. Her består fosteret bare av like celler. Etter ti dager fester fosteret seg til livmoren.
  2. Embryoperioden varer seks uker etter germinalperioden. Forskjellige celler utvikler seg til å bli organer. Hjertet kommer etter tre til fire uker.
  3. Føtusperioden varer frem til barnet blir født. Etter ti uker ligner fosteret et menneske og nå er det særlig vekten som øker fremover.
fosterutviklingen
Fosterutviklingen deles inn i tre deler. Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår.

Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår. Fosterets hode er stort sammenlignet med kroppen, og det er ikke før barnet er voksent at kroppen er ferdig tilpasset hode. Fosteret i magen utvikler en begynnende motorisk kontroll som gradvis gjør det i stand til å lære. Det skal etter fødselen kunne puste selvstendig, og kunne ta næring gjennom munnen. Fosteret har evnen til å lage inntrykk, og kan reagere på og kjenne fysisk kontakt gjennom magen. Etter 26 uker fungerer alle sansesystemene, og fosteret endrer gradvis sin måte å reagere på stimulering på.

Fosterutviklingen – Genetisk variasjon og miljø

Når fosteret blir til realiseres en av 64 trillioner muligheter. Det kan derfor være nokså stor genetisk variasjon, også mellom nær familie som søsken. Ikke alle arveanlegg fosteret har realiseres, og miljøfaktorer kan påvirke dette. Stephen Von Tetzchner bruker høyde som eksempel. Hvor høy man kan bli er genetisk bestemt, men miljøet kan likevel påvirke hvor høy man blir. Forskning viser også at det fysiske miljøet fosteret er i vil påvirke fosterutviklingen. Eksempelvis kan nikotin føre til at blodårene hos mor trekker seg sammen, og fosteret kan legge mindre på seg enn det kunne gjort uten nikotin i mors kropp. Samtidig skriver Von Tetzchner at det er ingen vitenskapelig støtte for at erfaringer i fosterlivet og under fødselen kan ha en gjennomgripende effekt på barns utvikling og om det vil få vansker senere i livet. En vil heller anta at for eksempel de sterke kreftene i en fødsel er en del av tilpasningsprosessen som letter overgangen fra foster til baby.

Mors stemme

fosterutviklingen
I fosterutviklingen er det utrolig mye som skjer. Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik.

Moon, Cooper og Fifer (1993) viste at to dager gamle babyer hadde en preferanse for språket de hørte mens de oppholdt seg i mors mage. Det ble også demonstrert at fostre like før termin oppfatter mors tale ved å måle en liten nedgang i hjerteslagsfrekvens, en form for oppmerksomhetsrespons da moren snakket. Mor og barn blir dermed «kjent» før fødselen.

(Til blogg forside.)