Forfatter: Marius

Babyens utvikling er innholdsrik og spennende for foresatte. I barnets første uker skjer det en rivende utvikling. Det nyfødte barnet har en hjerne som er klar for å ta i bruk læringsprosessene, og det er i stand til å bearbeide en stor og variert mengde informasjon. De ni månedene i mors mage har vært en lang tilvenningsprosess til tiden som nå begynner.

Det er viktig å huske på at utviklingen skjer i forskjellig tempo fra barn til barn, og når de ulike «milepælene» nås kan derfor variere. Dersom du er bekymret for ditt barns utvikling kan du ta det opp med helsesøster eller lege. Her kommer en liten oversikt over babyens utvikling de første ukene.

Babyens utvikling de første to ukene

Barnet kan kjenne igjen mors stemme, og forskning viser at barnet foretrekker mors stemme fremfor andres. Mer enn selve stemmen er det hvordan mor bruker stemmen barnet kjenner igjen. I studier der mor snakker med monoton stemme, vil ikke barnet i like stor grad foretrekke mors stemme over andre. Spedbarnet foretrekker å se på menneskeansikter fremfor andre ting og objekter. Særlig ser det på hår og hakepartier, og det antas at det er på grunn av at her er kontrastene størst. De ser best på 30-40 centimeters avstand, og mange foretrekker litt mer komplekse mønstre fremfor enkle mønstre å se på. Spedbarnet kommuniserer med ansiktsuttrykk, lyd og kroppsbevegelser, og ved å respondere på disse kan foresatte og barn bygge nære relasjoner.

Spedbarnets bevegelser er såkalt refleksive. De kan suge, gripe, puste og gråte, men uten særlig viljekontroll. Berøring av leppen får spedbarn til å suge, og berøring av håndflaten får dem til å gripe. Disse refleksene begynner å forsvinne i tre måneders alderen.

Babyens utvikling etter seks uker

Etter seks uker begynner barnet å feste blikket på deg, og det oppfattes som mer «våkent». Det kan variere gråt etter behov, og du kan se utvikling på hvordan barnet lager lyder og kommuniserer med hele kroppen. Det kan for eksempel vise at det trenger en pause ved å se bort fra deg, og det kan vise at det er klart for nye inntrykk ved å oppsøke blikkontakt. Det er viktig å forsøke å la barnet få en pause når det trenger det. Da skal det bearbeide inntrykk, og det vil kommunisere til deg når det er klart for mer.

Den perseptuelle utviklingen

Perseptuell utvikling handler om babyens utvikling av evnen til å oppfatte seg selv og omverdenen gjennom sansene sine. Brenner (1997) mener barn gradvis blir i stand til å bruke sin perseptuelle kunnskap til å lede handling. Det vil si at etter hvert som barnet utvikler sansene, vil det kunne bruke den sansemessige kunnskapen til å utføre handlinger. Som for eksempel når det ser at mor er i nærheten og det bruker lyder og ansiktsuttrykk for å få kontakt.

(Til blogg forside.)

Bufdir har en fin oversikt over barnets utvikling, den finner du her.

Synet på fosterutviklingen og fosteret har endret seg mye siden forskningen tiltok på området. Fra å være sett på som en celleklump som skulle utvikle seg til et menneske, til 60 tallets «oppvåkning». Da kom synet på fosteret som et individ i utvikling. Med teknologiske fremskritt har forskningen på hva som skjer når babyen er i magen økt. Fødselen er nemlig bare en av mange milepæler et foster gjennomgår på veien til å bli et menneske. De egenskapene den nyfødte babyen har, er tredd gradvis frem gjennom ni måneders utvikling i magen.

Fosterutviklingen deles inn i tre deler

Veien fra embryo til nyfødt er innholdsrik. Det er utrolig mye som skjer og forskere deler perioden som foster inn i tre deler.

1. Germinalperioden som er de ti første dagene. Her består fosteret bare av like celler. Etter ti dager fester fosteret seg til livmoren.
2. Embryoperioden varer seks uker etter germinalperioden. Forskjellige celler utvikler seg til å bli organer. Hjertet kommer etter tre til fire uker.
3. Føtusperioden varer frem til barnet blir født. Etter ti uker ligner fosteret et menneske og nå er det særlig vekten som øker fremover.

Hjernen er en sentral del av utviklingen fosteret gjennomgår. Fosterets hode er stort sammenlignet med kroppen, og det er ikke før barnet er voksent at kroppen er ferdig tilpasset hode. Fosteret i magen utvikler en begynnende motorisk kontroll som gradvis gjør det i stand til å lære. Det skal etter fødselen kunne puste selvstendig, og kunne ta næring gjennom munnen. Fosteret har evnen til å lage inntrykk, og kan reagere på og kjenne fysisk kontakt gjennom magen. Etter 26 uker fungerer alle sansesystemene, og fosteret endrer gradvis sin måte å reagere på stimulering på.

Fosterutviklingen – Genetisk variasjon og miljø

Når fosteret blir til realiseres en av 64 trillioner muligheter. Det kan derfor være nokså stor genetisk variasjon, også mellom nær familie som søsken. Ikke alle arveanlegg fosteret har realiseres, og miljøfaktorer kan påvirke dette. Stephen Von Tetzchner bruker høyde som eksempel. Hvor høy man kan bli er genetisk bestemt, men miljøet kan likevel påvirke hvor høy man blir. Forskning viser også at det fysiske miljøet fosteret er i vil påvirke fosterutviklingen. Eksempelvis kan nikotin føre til at blodårene hos mor trekker seg sammen, og fosteret kan legge mindre på seg enn det kunne gjort uten nikotin i mors kropp. Samtidig skriver Von Tetzchner at det er ingen vitenskapelig støtte for at erfaringer i fosterlivet og under fødselen kan ha en gjennomgripende effekt på barns utvikling og om det vil få vansker senere i livet. En vil heller anta at for eksempel de sterke kreftene i en fødsel er en del av tilpasningsprosessen som letter overgangen fra foster til baby.

Mors stemme

Moon, Cooper og Fifer (1993) viste at to dager gamle babyer hadde en preferanse for språket de hørte mens de oppholdt seg i mors mage. Det ble også demonstrert at fostre like før termin oppfatter mors tale ved å måle en liten nedgang i hjerteslagsfrekvens, en form for oppmerksomhetsrespons da moren snakket. Mor og barn blir dermed «kjent» før fødselen.

(Til blogg forside.)

Sosial utvikling hos barn – FN`s barnekonvensjon slår fast at foreldre har hovedansvaret for barnets utvikling. Det hviler dermed et ansvar på foreldrene at barnet får utvikle seg og ikke holdes tilbake eller utsettes for noe som kan hindre dets utvikling. Det moderne samfunnet vi lever i, har ved grunnskole og andre ulike institusjoner sørget for en offentlig grunnopplæring med «sikkerhetsnett» for de som faller utenfor. Likevel er foreldrenes rolle i barnets utvikling sett på som den viktigste. Barn skal ikke bare lære seg viktig kunnskap om verden, men de skal lære seg å bruke denne kunnskapen og bli gode verdensborgere. Barn som opplever trygghet og omsorg tilegner seg kunnskap i skole og barnehage raskere.

Hvordan sørge for opplevelsen av god sosial utvikling hos barn?

Foreldrenes rolle vil på et overordnet nivå være å sørge for at barnet har en trygg tilværelse. De må sørge for at barnet får møte jevnaldrende og øve sosiale kompetanse, enten gjennom barnehage eller andre aktiviteter, og de må sørge for at barnet møter opplagt og klar til skolen når den tid kommer. Dette er overordnet viktig for at barnet skal oppleve god utvikling.

De «små» store tingene.

I det daglige er det summen av alle «små» ting som bidrar til at barn utvikler seg på en positiv måte. Det er å få omsorg og trøst, en klem når man trenger det. Å kjenne seg trygg hjemme. Hvis barnet opplever noe vanskelig så kan foreldrene sette ord på det, og støtte barnet i deres opplevelse. Det er å akseptere at barnet må lære å uttrykke seg, og at det er noe som tar tid. Det er å smøre matpakke, og følge til trening. Sette plaster på sår, og arrangere «playdates». Alt dette, og det er ikke lite, bidrar til et trygt hjemmemiljø og legger til rette for best mulig utvikling.

Ikke alle har forhold som legger til rette for utvikling

Det er liten tvil om at ansvaret til foreldre er stort. For noen blir ansvaret mer enn de makter. Dessverre finnes det barn som i varierende grad ikke opplever trygghet og omsorg. For noen av disse barna vil det å bli en velfungerende del av samfunnet kunne være en utfordring. Samfunnet har institusjoner og varslingssystemer som forsøker å fange opp disse barna, men det vil alltid være noen som faller utenfor. Heldigvis er barn svært tilpasningsdyktige, og mange som opplever vanskeligheter i oppveksten vil klare seg veldig bra som voksne. Det viser at barn kan utvikle seg positivt selv om ikke de grunnleggende forholdene ligger til rette for det. Så må samfunnet gjøre alt for å hjelpe barn som har det vanskelig på en konstruktiv måte.

(Til blogg forside.)

Selvstendighetsalder og butikkbesøk – Å ha med små barn på butikken kan av og til by på noen utfordringer. Hvem har vel ikke opplevd at barna vil ha leker eller godteri, og dersom du sier nei, så utvikler situasjonen seg i en mindre hyggelig retning. Det blir kanskje tårer, skriking og kjefting. Alt annet enn en rolig handletur.

Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for små barn. Å ha lyst på noe fra butikken kan voksne kanskje også kjenne seg igjen? Som voksne vet vi av ulike grunner at det ikke alltid er gjennomførbart, og vi kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For eksempel utsette behovet til senere. For to-treåringer er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå.

Frustrasjon

Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. To-treåringer er på et sted i utviklingen der de vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som de vil, da de har oppdaget at de er egne mennesker med egne ønsker og behov. De er avhengig av foreldrene, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Mange barn har sterk vilje, og vil prøve å påvirke omgivelsene til å få gjennomslag. Det er menneskelig og instinktivt, og de har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig.

Barnet kjemper for sin rett, for der og da er dette det viktigste i verden. Det betyr ikke at vi skal gi etter. For å være de trygge foreldrene og holdepunktet barna trenger er det veldig viktig å tørre å stå i det, når dere tar et valg. Hjelp barnet med å forstå hvorfor dere sier nei, og det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring.

Selvstendighetsalder

Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Mange pedagoger liker ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv».

Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse og denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Foreldrene er fortsatt barnets største kilde til trygghet, og blir barnet gitt frie tøyler og alt av grenser fjernes vil barnet bli slitent og forvirret.

I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt, barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnets ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Det vil være mange butikkturer som ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen.

Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere. Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.

Noen tips til handleturen

Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.

• Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen får det ingenting utenom det som er planlagt, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.
• Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».
• Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.
• Så lenge det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.
• Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.
• Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. For eksempel: «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».

(Til blogg forside.)

Mange barn opplever å få kjeft av foreldrene sine. Kjefting på barn kan ofte være et resultat av foreldrenes sinne, frustrasjon eller redsel. Sterke følelser er mange ganger vanskelig å håndtere på en god måte. Noen barn opplever kjeft en sjelden gang, mens andre får kjeft mer jevnlig. Noen opplever dessverre å få kjeft ofte. I utgangspunktet kjefter foreldre sannsynligvis for å få barnet til å endre oppførsel. Problemet er at kjefting ikke er et godt verktøy for å få barn til å endre atferd.

Kjefting på barn – Hvorfor kjefter vi? Det fungerer nemlig ikke.

David Edfelt (2019) sier at forskning viser at kjefting har motsatt effekt på barn. De blir altså ikke mer «lydige» eller flinkere til å håndtere vanskelige situasjoner etter å ha fått kjeft. Han foreslår å fokusere mer på hva barnet skal gjøre, fremfor å fortelle det hva det ikke skal gjøre hele tiden. Tanken er at når barna får beskjed om at de ikke skal gjøre noe, så må de finne på noe annet selv, og det er noen ganger vanskelig. Ved å fortelle barnet hva det skal gjøre, så får det en tydelig beskjed det kan følge. Dette er veldig vanskelig, så man må regne med at det ikke går hele tiden.

Husk å si unnskyld til barnet om du kjefter mye og voldsomt.

Erik Sigsgaard er en dansk forsker som har skrevet flere bøker om kjefting. Han viser til mye forskning som demonstrerer at barn som får mye kjeft lærer mindre. Mer alvorlig viser forskning også at barn som får mye kjeft kan oppleve mistillit, angst, sinne, skyld og skam. På tross av dette viser også forskning at kjefting på barn er svært utbredt både i barnehage, skole og hjemme. Sigsgaard mener det beste vi kan gjøre er å kjefte mindre, og kjefte mindre voldsomt. Han sier også at du bør unnskylde deg til barnet ditt dersom du har kjeftet på det. Dette støttes av professor og forsker Ingrid Lund. Få i gang en god utvikling, og fortsett den sier hun i en artikkel på utdanningsforskning.no.

Trekk frem det positive

Ved å vektlegge den positive atferden til barnet vil barnet kanskje få lyst til å gjøre mer av dette. De fleste synes positiv oppmerksomhet gjør godt. Hvis vi så ofte vi kan trekker frem det positive vil barnet også oppleve seg selv positivt i miljøet sitt. Ved bare å fokusere på negativ atferd, vil barnet oppleve mye negativitet rundt seg selv. Det som gis mye fokus har en tendens til å forsterke seg, og dette kan det være lurt å ha i bakhodet som forelder.

Som vi kan lese er kjefting på barn utbredt blant foreldre. Forskning viser til at kjefting i grunnen ikke har noen positiv effekt på oppdragelse eller oppførsel. Ved å fokusere mer på det positive mener forskerne at barn også generelt vil vise bedre atferd. Som forelder er det selvsagt mange ganger utfordrende situasjoner hvor enkleste «løsning» vil være å kjefte, men ved å forsøke å være bevisst seg selv kan man få en bedre hverdag med mindre kjefting. Det vil antagelig være bra for både barn og foreldre. Hvis man har kjeftet kan man si unnskyld, også prøver man å korrigere barnet uten å kjefte neste gang.

(Til blogg forside.)

Blå kors er en ideell organisasjon som særlig jobber med utfordringer knyttet til rusavhengighet. Det kan være direkte med den rusavhengige, eller med pårørende. Mange familier har utfordringer knyttet til rusavhengighet, og dette gjør at mange barn og unge har en vanskelig oppvekst. Det er ikke alltid lett å se hvordan andre har det hjemme, og det er ikke alltid lett å snakke om problemer man har hjemme med andre utenfor familien. Blå kors har mange tilbud til barn og unge. Det gjelder ikke bare utfordringer knyttet til rus, men også psykisk helse og for eksempel mobbing.

Blå kors kompasset – Gratis terapi og veiledning

Blå kors kompasset er et gratis tilbud til alle mellom 13 og 35 år. Det retter seg mot deg som er vokst opp i en familie med alkohol eller andre rusproblemer. Du får snakke med terapeuter om dine opplevelser av det å vokse opp i et hjem med rus. Du kan dele tanker, utfordringer og følelser med terapeuten. Blå kors kompasset tilbyr også gruppeterapi og foreldregrupper. Om du ikke har lyst eller mulighet til å møte en terapeut tilbyr de også en nettbasert løsning. Slik kan du få ta del i det gode tilbudet uansett hvor du bor.

Barnas stasjon

Gjennom barnas stasjon tilbys trygge fritidsaktiviteter, turer og fellesskap for barn og familie. Det skal være trygt, inkluderende og gi mestringsfølelse. De jobber også for å gi barn god utvikling og styrke foreldres omsorgskompetanse.

Barnas stasjon er et tilbud rettet mot foreldre med barn 0-12 år. Det er ikke behov for henvisning og en skal få raskt tilbud og hjelp. Tilbudene er gratis.

Her kan du finne din nærmeste stasjon og ta kontakt med blå kors. 

Blå kors anerkjenner den utfordringen rus er i samfunnet, og for familier som rammes av rusavhengighet. I over hundre år har Blåkors jobbet for å hjelpe de som er direkte eller indirekte rammet.

Blå kors ung – Møte andre

I Blå kors ung kan du være med på rusfrie aktiviteter med andre unge mennesker, og med trygge ledere til stede. Du kan være med helt til du fyller 26 år. Aktiviteter Blå kors nevner er for eksempel seiling, skating og motorklubber. Men det finnes mange flere. Medlemskapet koster bare 100 kroner i året.

Chat for barn og unge – Tilbud til barn fra 9-19 år

Med en egen chat er Blå kors veldig tilgjengelige for barn og unge. De har en egen chat som henvender seg til barn og unge som er utsatt for mobbing, eller av ulike grunner trenger noen å snakke med mobbing om. Her kan du snakke 100 % anonymt med en voksen. Siden heter snakkommobbing.no og er for alle som er berørt av mobbing.

Snakkompsyken.no er for alle som har vanskelige tanker og følelser, og trenger noen å snakke med om dette. Også her er det helt anonymt. Det er tungt å bære vonde tanker alene, og her kan du dele tankene med en fagperson.

Ressurs for samfunnet

Med alle sine tilbud er Blå kors virkelig en ressurs for samfunnet. Deres hjemmeside inneholder i tillegg til informasjon om deres arbeid, mye annen relevant informasjon og kunnskap bygget opp over mange år. Dette er bare en kort oppsummering av hva denne organisasjonen er og gjør, og vi anbefaler alle å lese mer på deres nettside www.blakors.no

(Til blogg forside.)

Oslohjelpa er et lavterskeltilbud til foreldre i Oslo kommune. De tilbyr råd og veiledning om barnets utvikling eller foreldrerollen. Du kan kontakte Oslohjelpa i bydelen der du bor, og du finner enkelt frem her.

Mange fordeler

Oslohjelpa kan kontaktes uten henvisning. I tillegg er det helt gratis. Dette gjør Oslohjelpa til et godt lavterskeltilbud i ditt nærmiljø. Du trenger heller ikke fylle ut skjemaer eller andre ting, noe som gjør det ganske ukomplisert å ta kontakt. Familier som trenger det skal få raskt hjelp, og eller kan henvises videre dersom det er behov for det. Enten ringer du i åpningstiden, eller så sender du bare en epost.

Hvem er Oslohjelpa?

De består av et team med ulike profesjoner og ferdigheter. Disse utfyller hverandre og skal sørge for at du får god hjelp når du trenger det. Det er helsesykepleiere, familieterapeuter, spesialpedagoger, psykologer, psykiatrisk sykepleier og vernepleiere knyttet til Oslohjelpa.

Holder kurs og møter

Lokalt kan Oslohjelpa også arrangere kurs og treff for foreldre. Det kan for eksempel være gruppekurs for tenåringsforeldre med ønske om å styrke båndet mellom tenåringen og foreldrene. Det har også vært gruppekurs om «trygghetsirkelen» (circle of security) som dreier seg om hvordan foreldre kan være en trygg havn og ladestasjon når barnet utforsker verden. Man lærer å lese barnas signaler slik at man kan forstå hvilke behov barna har og hvordan de kan dekkes. De reiser også ut til skoler og kan snakke om ulike tema som for eksempel psykisk helse. Eller de deltar på foreldremøter i barnehager.

Det er altså et ganske allsidig arbeid Oslohjelpa gjør, og med et bredt og faglig dyktig team er de et sterkt og viktig tilbud til foreldrene i Oslos bydeler. Ved å være et gratis lavterskeltilbud vil det også være sannsynlig at de kan virke forebyggende og støttende for familiene som trenger det.

(Til blogg forside.)

BUP er et spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år. BUP står for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander. (https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/helsetjenester/psykisk-helsehjelp/psykisk-helsehjelp-for-barn-og-unge/barne-og-ungdomspsykiatrisk-poliklinikk-bup/#gref) Noen steder heter det BUPA.

For å komme til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk trenger du henvisning fra lege eller barnevernleder, bortsett fra ved øyeblikkelig hjelp. Etter henvisning har man rett på vurdering av denne innen 14 dager. Hva kan de egentlig hjelpe med?

BUP kan hjelpe med mye

BUP kan hjelpe barn og ungdom som trenger noen å snakke med. Det kan være man har vanskelige perioder på skolen eller i livet generelt, og noen ganger kan det å snakke med noen være til hjelp. Som nevnt trenger man en henvisning fra lege for å komme i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Når kontakten er opprettet får man timeavtaler. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan hjelpe med mye. Det kan være følelser av ensomhet, mobbing, vanskelige tanker og opplevelser. BUP er frivillig og gratis.

Kartlegger dine behov

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kartlegger dine behov og det du trenger gjennom å bli kjent med deg. De kan bruke spørreskjema og tester, og selvfølgelig samtale og dialog. Så blir man enige om hva man skal jobbe med, og hvordan. Man er nemlig selv med å bestemme hva som skal skje. Samtaler er den vanligste formen for hjelp barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk tilbyr, men de kan også sette opp gruppesamtaler der barn og unge kan møte likesinnede dersom dette virker konstruktivt.

Hvem jobber på BUP?

På en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk må det jobbe mennesker med bred kompetanse. Det jobber derfor barnepsykiater, klinisk psykolog, klinisk utdannet sosionom og spesialpedagog der. Ofte jobber det også miljøterapeuter, ernæringsfysiologer og sykepleiere ved BUP. Meningen er at de ulike profesjonene skal supplere hverandre og dermed sørge for et godt tilbud til barn og unge.

(Til blogg forside.)

49 eller 59 uker? Hvor mye penger får jeg utbetalt? Når og hvor må jeg søke? Spørsmålene kan være mange når du snart skal ut i foreldrepermisjon, og skal motta foreldrepenger.

Foreldrepenger skal erstatte inntekten din når du er hjemme med barnet ditt etter fødsel eller adopsjon. Alle har ikke krav på dette, så det kan være lurt å sette seg inn i reglene så du faktisk vet hva du har krav på.

Hvem har krav på foreldrepenger?

Det er vanligvis tre krav som må oppfylles. Du må ha jobbet i 6 av de 10 siste månedene. Du må ha tjent minst 55739 kroner i året. Du bor i Norge. Det finnes noen spesifiseringer, og de kan du gjerne lese nærmere om på nav. Er du usikker på om du kan få foreldrepenger har nav også en praktisk veiviser.

Foreldrepengene kan tas ut samlet, deles opp, eller kombineres med arbeid. Alle foreldrepengene må være tatt ut før barnet fyller tre år. Venter du nytt barn må foreldrepengene tas ut før ny periode starter.

Foreldrepengeperioden

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, består foreldrepengeperioden av mødrekvoten, fedrekvoten eller medmorkvoten og en fellesperiode. Fellesperioden kan deles imellom dere.

Når du søker om foreldrepenger, velger du lengden på foreldrepengeperioden.

Ett barn med 100 % utbetaling av foreldrepenger: 49 uker

Ett barn med 80 % utbetaling av foreldrepenger: 59 uker.

 

Tvillinger med 100 % utbetaling: 66 uker.

Tvillinger med 80 % utbetaling: 80 uker.

 

Trillinger eller flere med 100 % utbetaling: 95 uker.

Trillinger eller flere med 80 % utbetaling: 115 uker.

 

Det kan være verdt å merke seg at den totale utbetalingen blir høyere ved å velge 100 %. Som mor må du starte foreldrepengene tre uker før termin. Du kan ta ut foreldrepenger inntil 12 uker før termin, men dette vil igjen føre til færre uker av fellesperioden etter fødsel.

Foreldrepenger – Hva kan du få utbetalt?

Foreldrepengene skal dekke den vanlige inntekten din opp til 668 862 koner. Det er seks ganger grunnbeløpet. Foreldrepengene regnes ut fra den inntekten du har hatt før foreldrepengeperioden begynner. Hvor mye du får kan du finne ut her. 

 

Når skal du søke?

Mor kan tidligst søke foreldrepenger i uke 22 av svangerskapet. Du må oppgi termindato når du søker.

Far eller medmor som har fått barn 2 august 2022 eller senere kan tidligst ta ut foreldrepenger to uker før barnet er ventet født- Søknaden kan sendes før barnet er født.

Far eller medmor som har fått barn før 1. oktober 2021 må søke senest den dagen mor har siste dag med foreldrepenger. Søker du senere får du tilsvarende færre dager med foreldrepenger.

For andre familiesituasjoner anbefaler vi å sjekke informasjonen på nav.no

Her kan du søke. Svar får du tidligst etter fire uker. Det er fordi nav innhenter de seneste opplysningene om din inntekt. Når søknaden er behandlet får du et skriftlig vedtak med mer informasjon om foreldrepengeplanen din.

(Til blogg forside.)

PPT – Hva er det?

Hva er PP-tjenesten, eller PPT som det ofte forkortes til? PPT står for pedagogisk psykologisk tjeneste. Hver kommune og fylkeskommune har en pedagogisk psykologisk tjeneste, som skal hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Med dette skal alle som trenger det få et «inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud» (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/). I samarbeid med barnehage eller skole skal PP-tjenesten gi god støtte til både sosial og faglig utvikling.

Hvordan komme i kontakt med PP-tjenesten?

Det er i utgangspunktet barnehage eller skole som kontakter PPT på vegne av barnet. For å kontakte PP-tjenesten skal foreldrene og eleven samtykke, og barnet skal bli hørt. PP-tjenesten er sakkyndig instans og vil vurdere hvert enkelt tilfelle. Der PP-tjenesten mener det er behov vil tiltak settes inn. Barnehageloven og opplæringsloven gir alle rett til tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp, og det er PP-tjenesten som vurderer hvilke tilfeller som gir denne retten.

Hvordan hjelper PPT?

PP-tjenesten kan bistå individet på flere måter. Det kan være ved å drive organisatorisk utviklingsarbeid i samarbeid med barnehage og skole. Kompetanseheving hos personalet kan være riktig og nok i mange tilfeller. Mange har behov for støtte fra PP-tjenesten i korte perioder, og andre i lengre perioder. Hvilke tiltak PP-tjenesten setter inn vil blant annet avhenge av hvilken type støtte det er behov for. PPT kan også komme inn i barnehage eller skole med fagpersoner som kan støtte direkte, og er dermed en ekstra faglig ressurs. Det kan være alt fra logoped til å utfylle retten til opplæring på tegnspråk.

Nasjonalt register for PP-tjenesten

Det finnes et nasjonalt register for PP-tjenesten. Der kan du søke gjennom å velge fylke og kommune.

PP-tjenesten er et godt tilbud til barnehager, skoler, elever og foresatte som ønsker å gi barn den opplæring og støtte de har krav på. Enten det er for kortere eller lengre perioder vil PPT forsøke å legge til rette for den best mulige opplæringen og spesialpedagogiske støtten som kan gi barn og elever den støtten de trenger til sosial og faglig utvikling.

(Til blogg forside.)