Julegaver trenger ikke være dyre, og de trenger ikke være mange. Tanken bak julegaven er det viktigste. Ikke pris eller mengde. Når man gir en julegave til små barn tenker de ikke på hvor dyr gaven var. De er tilstede i øyeblikket. De suger til seg inntrykkene med alle sansene. Selv gavepapiret eller esken kan bli en aktiv del av en frydefull gaveopplevelse. Noen ganger leker barnet til og med heller med innpakningen fremfor selve gaven. Senere kan de bli kjent med leken de har fått. Gjerne sammen med andre i familien.

Julegave til baby og små barn – Hvilken gave kan man gi til et lite barn?

Små barn opplever mange aspekter rundt julegaven. Stemningen i hjemmet kan skape forventning om at det er en helt spesiell tid. Det lukter annerledes enn vanlig, noen pynter seg, og hjemmet er dekorert med julepynt. Selv om den viktigste gaven barnet kan få er familiens omsorg og kjærlighet, er ofte julegaven på julaften toppen av kransekaka. Å vite nøyaktig hva et lite barn blir mest fornøyd med kan være vanskelig. Om man kjenner barnet, og har litt kunnskap om leker kan det gjøres en kvalifisert gjetning. Det kan bidra til en interessant og morsom lekeopplevelse som varer lenge.

Julegavetips  – Små barn bruker sansene med leken

De små barna bruker alle sansene når de utforsker verden. Til disse vil det derfor være lurt med leker som ikke består av små deler som kan sette seg i halsen. Å smake litt på leken hører nemlig med. Til å kjenne og føle på vil forskjellige teksturer være bra. Er det tøy, plast, tre, mønstre, mykt, glatt eller ruglete? Alt dette er egenskaper som kan være spennende for et lite barn. Leker som puttebokser, stableklosser og puslespill kan være veldig givende. Med store gode biter utfordres barnet til å finne riktig plass, balansere og konstruere. De kan også leke med de ulike delene uten å følge de gitte reglene. De får øvd finmotorikk og logisk tenkning. Fantasien kan settes i sving med spennende motiver av for eksempel dyr eller biler. De kan ha det gøy!

Hva kjennetegner en bra julegave til baby og små barn? Hva kjennetegner en kvalitetsleke?

En god leke for små barn er rett og slett en leke som tilbyr varierte sanseopplevelser. Vi vil påstå at sjansen for suksess med julegaven øker dersom leken kan tilby barnet disse kvalitetene. Når julaften er over blir julepapiret pakket bort, og leken er igjen. Da vil lekens egenskaper sammen med barnets preferanser avgjøre hvorvidt den havner nederst i lekekassen, eller blir en kjær del av barnets hverdag. De gode lekene blir ofte nettopp det. Lekene vi tilbyr i vår nettbutikk har vi valgt ut på bakgrunn av det vi mener er god kvalitet som tilbyr barnet varierte sanseopplevelser. Vi tror derfor sjansen er stor for suksess om en av disse finner veien under juletreet.

Barnehagestart kan være både spennende og skummelt. Kanskje spesielt om man ikke har erfaring med barnehage fra tidligere. Hvis man ikke har hatt barn i barnehage tidligere eller selv jobbet i barnehage, er det naturligvis ikke så lett å vite hvordan dagene fortoner seg, eller hvordan personalet jobber. Å levere barnet sitt i barnehage når man er usikker kan være utfordrende. Media spisser pennen når de lager overskrifter. Derfor kan man også få inntrykk av både det ene og det andre i forbindelse med barnehagestart for ett-åringen. I en artikkel står det om hvor smart barnet blir av å gå i barnehage, mens i en annen står det at barnet blir stresset. Dette uroer mange foreldre, og forventningene til barnehagestarten kan derfor kjennes blandede.

Barnehagestart og tilvenning

I forbindelse med barnehagestart går alle barn gjennom en såkalt tilvenning. Denne har til hensikt å gradvis venne barnet til å gå i barnehage på en god måte. Hvordan barnehager organiserer tilvenningen varierer. Barnehagene i Oslo kommune har en «oslostandard» for tilvenning. Men, selv om en standard finnes vil nok tilvenningen utarte seg noe forskjellig fra barnehage til barnehage. Private barnehager har ofte utviklet egne rutiner for tilvenning, men de fleste barnehager har mange av de samme rutinene uavhengig av eieform. I Norge har lenge «tredagerstilvenningen» dominert barnehagene. Over 50 % av 2500 spurte barnehager benyttet «tredagerstilvenning» i 2017. De siste årene har det imidlertid begynt å vokse frem nye måter å gjøre tilvenning på hvor både en og to uker er satt av.

God tilvenning

For at de minste barna skal få en god barnehagestart må de oppleve å bli ivaretatt. De må få omsorg, og de må oppleve barnehagen som et spennende sted. En slags utvidelse av hjemmet hvor nye muligheter finnes. For foreldrene kan barnehagestarten av og til være like vanskelig (eller enkel) som for barna. Foreldre bør derfor også møtes med omsorg. Og de må ivaretas. Barnehagene bør derfor gi foreldre og barn god informasjon før de begynner, og underveis i prosessen. Barnehagestart skal være et samarbeid. Om du ikke er fornøyd med, eller ikke kjenner deg trygg på hvordan ditt barns barnehage organiserer tilvenningen så burde dette tas opp med den som er ansvarlig. Barnehage og foreldre ønsker stort sett de samme tingene fra en tilvenning. Da kan man i felleskap komme frem til et opplegg som fungerer for begge parter.

Det kan noen ganger være vrient for foreldre å vite hvilken rolle man skal ha i tilvenningen, eller hva man kan og bør forvente av barnehagepersonalet. Foreldrerådgiveren har mange års erfaring fra barnehage, og kan bistå med informasjon og råd til foreldre som skal levere barn i barnehagen for aller første gang. Barnehage er et stort tema, og vi svarer på alle spørsmål rundt dette.

«Hvorfor vil ikke babyen sove?» og «hvordan får man babyen til å sove?» er spørsmål mange småbarnsforeldre spør seg om. For mange foreldre er mangelen på søvn noe av det aller vanskeligste i småbarnsperioden. Å sove lenge om morgenen og gjennom hele natta, er nå kanskje et fjernt minne. Små barn tar selvfølgelig ikke hensyn til foreldres søvn. Mangel på søvn er derfor noe mange plages med. Åpenbart er dette utfordrende i foreldrenes hverdag. Det kan gå utover jobben, og det kan gå ut over sosialt samvær. Når kvelden kommer vil man helst bare krype til sengs og sove så lenge som mulig. Det positive er at barnet får oppleve tilgjengelige foreldre som gir det omsorg når det trenger det. Også om natten.

Baby og søvn – Hvorfor vil ikke babyen sove og hvordan sover babyer?

Selv om mange babyer sover veldig mye, så sover de ikke tilpasset samfunnets normer. De har ikke døgnrytme. Det kommer etter hvert. De første ukene våkner mange babyer mest for å spise, eller for andre primære behov. Når disse er dekket så slumrer de i vei. Selvsagt gjelder ikke dette alle. Variablene for hvor mye babyer sover er store.

Fra den åttende uka i barnets liv kan mange oppleve en slags døgnrytme hos barnet, men fortsatt forskyves den etter klokka. Først fra uke seksten begynner døgnrytmen å bli synkronisert, og babyen sover mest om natten. Selv om de sover mest om natten er det fortsatt behov for å sove på dagen i en lang tid fremover. Dagsøvnen kan også variere stort fra barn til barn, og mange vil oppleve utfordringer med barn som ikke vil sove selv om de er trøtte. Naturlig vil de fleste slutte å dagsove i tre-fireårsalderen. En del tidligere, og kanskje spesielt de som går i barnehage, og må tilpasse seg livet på stor avdeling

Positive opplevelser – Hva kan gi bedre søvn?

Mange opplever barn som sover urolig og våkner mye. Det kan være ulike grunner til dette. Selv om medisinske årsaker er utelukket, vil kanskje barnet fortsatt ikke sove natten igjennom. Det er stor uenighet blant forskere om hvordan barn sover best, men det er enighet i at det ikke er forsket nok på barn og søvn. Det er derfor også mange meninger om hva som er barns beste sovemiljø. Det kan dermed være fint å få råd av noen med kunnskap og erfaring. Foreldrerådgiveren kan gi råd til foreldre om både sovemiljø og leggeprosessen. Vi er opptatt av gode rutiner knyttet til legging, og at både barn og foreldre skal få en positiv opplevelse rundt søvn. Det aller viktigste er å finne metoder som fungerer godt for sin egen familie, og det hjelper vi gjerne til med.

Alle som har, eller har hatt en baby med kolikk vet altfor godt hva det innebærer. Søvnløse netter, endeløs byssing, «hvit støy» og bekymring for den lille. Det er vondt å høre at babyen gråter og gråter, og man spør seg selv hva som egentlig hjelper mot kolikk? Man vil så gjerne hjelpe til, men ofte føler man seg maktesløs. Kolikk kan oppstå allerede fra barnets første uke. Den gjeldende definisjonen på kolikk er spedbarnsgråt hos ellers friske barn med normal vektøkning (dette avklares gjennom helsestasjon og lege), som varer i minst tre timer per dag, i minimum tre dager per uke, i en periode på minst tre uker. Mange vil kunne erfare mer langvarig kolikk enn dette, og det er dermed ikke den enkleste starten på livet. Hverken for barn eller foreldre.

Hva hjelper mot kolikk?

Kolikk kan ramme opptil 25 prosent av norske barn, men ingen vet helt nøyaktig hva kolikk er. Noen forskere kobler kolikk med mors kosthold, men dette er heller ikke godt dokumentert. Det trengs mer forskning på området. Det finnes forskjellige råd som kan hjelpe barnet og kan hjelpe mot kolikk, men det finnes ingen dokumentert kur. Tidligere har mange blitt anbefalt akupunktur. Nyere forskning viser at dette ikke har effekt, og faktisk kan være smertefullt for barna. Som følge av dette ber akupunkturforeningen selv sine medlemmer å avstå fra å behandle kolikk med akupunktur.

Norske forskere har gjort en kunnskapsoppsummering av forskning gjort på kolikk. Resultatene skal tolkes med forsiktighet, men det er noen som viste positiv effekt. Redusert stimulering av spedbarnet gir muligens mindre gråt. Dette kan bety at å skjerme babyen fra mange inntrykk kan ha virkning. Forskerne trekker også frem morsmelktillegg fri for myse til barn som ikke ammes som et mulig gråtreduserende tiltak. Til slutt beskrives sukkervann. Dette er en gammel klassiker som faktisk kan vise seg å ha noe effekt sammenlignet med placebo. I tillegg finnes det tips og råd som kan fungere for enkelte, men som ikke er forsket på, og derfor heller ikke offentlig anbefales.

Det går heldigvis over.

Tilstanden kolikk er ikke skadelig i seg selv, men det kan være veldig dramatisk. «Alle» beskriver spedbarnsperioden som lykkelig, og at den må nytes. Da kan det være veldig tøft å ikke dele den opplevelsen. For mange barn går kolikken gradvis over rundt tre-måneders alderen. For andre varer det lenger. Det kan være smart å snakke med familie og venner. Kanskje kan noen hjelpe til med litt verdifull avlastning. Hvis det er to om barnet, så gi hverandre litt pauser. Fornyet energi er gull verdt. Når barnet gråter mye, trøster man så godt man kan. Selv om barnet gråter utrøstelig opplever det likevel foreldre fulle av kjærlighet og omsorg. Etter hvert glir det over, og man kan glede seg over alt det nye og spennende som skjer. Det føles helt fantastisk.

Vi hjelper gjerne til med råd og veiledning om du ønsker det. Du kan spørre oss om kolikk her.

Mange foreldre opplever trassalderen som en spesielt utfordrende periode av småbarnslivet, og mange lurer på hva trass er. Det er kanskje ikke så rart ettersom dette er noe de aller fleste opplever i ulik grad. Plutselig begynner barnet å opponere. Skal vi ta på sokker? Nei. Skal vi spise? Nei. Skal vi vaske ansiktet? Ikke det nei. Det kan kjennes frustrerende å møte motstand i barnet sitt. Middager og butikkturer kan føles som mareritt. Spesielt når alt av aktiviteter tidligere var både gøy og spennende, og barnet var takknemlig for alt det fikk være med på. «Trassalderen» kan dermed seile opp som en svært utfordrende periode for foreldre. Men, hva er egentlig «trassalder»? Og hvorfor bør den heller kalles «selvstendighetsalder»?

Hva er egentlig trassalder?

For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trass er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.

Trassalder – Konflikthåndtering og mestring

Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.

Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.

Vi i Foreldrerådgiveren kommer gjerne med råd om «trass» og «trassalder». Still oss gjerne spørsmål, eller fyll ut kontaktskjema om du lurer på noe.

Livet som foreldre

Livet med barn kan være helt fantastisk, og veldig frustrerende. Det er gjerne en stund siden man selv var barn, så det er mye nytt å ta innover seg. Hvordan tenker barnet? Hvorfor gjør det som det gjør? Hva i all verden er trassalder, og har man virkelig vært slik selv en gang? Samtidig som man skal gi barna sine kjærlighet, omsorg og en god oppdragelse er det mange andre gjøremål som også står for tur. Småbarnslivet er hektisk. Tidligere hobbyer er kanskje satt på vent, erstattet med byssing og bleieskift. Tiden man hadde før har blitt redusert. Nå er det andre prioriteringer som kommer først.

En spennende og fin småbarnstid

Til gjengjeld har man en liten person eller to som er kreative, interessante og morsomme. De gir omsorg og glede, og har egne personligheter allerede fra begynnelsen av. Tiden fremover er utrolig spennende. Små barneføtter tasser over gulvene, og gir hjemmet et herlig preg av liv. Stillhet er sjelden vare. Når man først setter seg på kvelden, lurer man av og til på både det ene og det andre. Ofte tyr man til google for å finne svar. Noen ganger lurer man på barns utvikling. Andre ganger kan man lure på noe om barnas barnehage.

Foreldrerådgiveren.no – Foreldrerådgivning og foreldreveiledning på nett

Uansett hva man måtte lure på, tar vi på Foreldrerådgiveren.no sikte på å levere raske og faglig forankrede svar. Vi består av kvalifisert fagpersonale med bred erfaring (du kan lese mer om oss her). Både personlig og profesjonell erfaring. Denne kombinasjonen tror vi kan bidra til at svarene du får fra oss er konkrete med klare råd om det ønskes. I en periode av livet hvor det kjennes ut som tiden flyr altfor fort, vil vi i alle fall gjøre det å få svar på spørsmål om sine barn, enkelt og ukomplisert.

Still oss gjerne spørsmål dersom du lurer på noe. Vi svarer på alle spørsmål om barn mellom 0-12 år, og gir råd og veiledning om du trenger det. Vi er her for å gjøre din hverdag enklere!