Her kommer vi med noen tips til julegaver som passer godt til skolebarn. Vi har tatt utgangspunkt i at julegaven skal være praktisk, og kan brukes lenge. Alle produktene vi lister opp holder høy kvalitet, og vil komme til nytte i skolehverdagen. Flere finnes i forskjellige varianter så julegaven kan tilpasses til barnet.
Drikkeflaske fra Frii of Norway
Superfin drikkeflaske i rustfritt stål. Vi har den i både blå og lilla. Flasken er til kald drikke, og kommer med to korker. En med drikketut og en uten. Begge har håndtak. Kompakt og fin flaske som tåler en støyt.
Utvalget består også av mange andre stilige drikkeflasker. Vi har mange varianter fra for eksempel Trixie, og fra Monbento. Begge anerkjente merker av høy kvalitet.
Matboks fra Monbento
Matboks har de fleste bruk for. Denne matboksen fra Monbento er ikke bare kjempefin, men også kjempepraktisk. Den har et rom nederst til lunsj, og to små bokser med lokk over til for eksempel grønnsaker og frukt. Matboksen er kompakt og nett, og tar ikke mye plass i sekken. Alle delene kan kjøres i oppvaskmaskinen. En artig detalj er et lite sirkulært lokk på toppen hvor man kan putte inn et lite bilde eller en liten tegning. Vi har flere matbokser du kan se her.
Pennal fra Trixie
Praktisk og fint pennal med glidelås fra Trixie. Her får du plass til alt du trenger av skrivesaker, viskelær og linjal. Pennalene er laget av bomull, og finnes i forskjelllige søte og kule design. Vi har for eksempel både isbjørn,krokodille, og en superkul rosa flamingo! Om man liker bedre det litt klassiske, så har vi også et utvalg av posepennal. Hva med dette fargerike flotte fra Djeco?
Gymbag fra Frii of Norway
Full fart i gymtimen! Med en gymbag fra Frii of Norway får du en bag med god plass til klær og sko. Når den i tillegg er slitesterk og kommer i mange stilige design er dette en gymbag som varer. Det er ikke lett å velge en favoritt, men det er vanskelig å komme utenom denne med monsterdesign (avbildet til høyre). Andre favoritter er den gule og kule, den med dinosaurer og denne knallstilige gymbagen med enhjørning.
Fargeblyanter fra Djeco
12 klassiske fargeblyanter i klassiske toner fra Djeco. Disse passer perfekt i pennalet, og kan i tillegg brukes som akvarellpenner! Ha noen dråper vann på papiret og blyantfargen løser seg opp i vannet og kan dras utover. Djecos blyanter og fargestifter ligger godt i hånden. De gir en klar, sterk og dekkende farge og glir lett på papiret. Tegneblyantene er giftfrie. Vi har også en hel del andre alternativer som kan kikkes på i vår kategori for tegne, male og skrivesaker.
Dette er bare noen av våre favoritter av julegaver til skolebarn. Vi har et bredt utvalg av både leker og utstyr i lekebutikken vår. Følg gjerne linken og ta en titt. Håper våre tips har vært til hjelp 🙂
Har du lyst til å gjøre noe morsomt til halloween?
Her har vi et par forslag til dekorasjon og aktivitet.
Dette passer for litt større barnehagebarn og tidlig skolealder. Grøss og gru!
Skumle krukker!
Skumle krukker gir deg gåsehud. Denne aktiviteten er perfekt om du skal ha noen gjester til halloween og ønsker å sette stemningen.
Du trenger:
Pappeske
Svart maling
Krukke/mugge/blomsterpotte eller lignende
Saks
Oransje papir
Tusj
Gele eller annet innhold til krukka
Først begynner vi med pappesken. Det som er viktig å tenke på er at pappesken må være større enn krukka. Krukka skal nemlig stå under eska når vi er ferdige. Sett esken på høykant, og skjær et hull som er stort nok til å få plass til en barnehånd. Skjær så vekk bunnen av esken slik at den kan settes over krukka senere.
Mal esken svart.
Klipp ut ovale gresskar fra det oransje arket. Tegn på munn og øyne. Lim på pappesken. Om man vil kan man klippe ut spøkelser fra hvite ark og lime på de også.
Lag grønn gele i krukka. Når den er stiv så bruk en gaffel eller lignende til å gjøre den mer ubestemmelig i formen.
Sett pappesken over krukka. Nå kan gjestene stikke hånda i krukka for en skikkelig guffen overraskelse! Det er selvfølgelig mulig å finne andre gufne overraskelser å putte i krukka. For eksempel kokt makaroni. Her er det bare å eksperimentere seg frem.
Edderkopper
Skumle edderkopper hører hjemme på Halloween. Disse edderkoppene er skumle og ikke så vanskelige å få til. Hårete bein gjør de ekstra skumle.
Du trenger:
Piperensere i ønskede farger (fire stykker)
Isoporkule og maling (svart er jo fint, men man velger selv)
Plastøyne (valgfritt, kan males på)
Lim til øynene
Få hjelp av en voksen til å skjære isoporkula i to. Nå har du kroppen til edderkoppen. Mal den svart, eller en annen farge om du ønsker det. Ta gjerne flere strøk for å få en sterkere sortfarge.
Klipp piperenserne i to slik at du har åtte bein.
Stikk piperensere inn i kroppen til edderkoppen. Disse kan bøyes slik at edderkoppen kan stå.
Lim på eller mal øyne.
Nå er den ferdig, og du kan henge den opp eller legge den på steder hjemme. Pass på at ingen blir livredde 🙂
I denne teksten skal vi ta for oss to høstaktiviteter. Aktivitetene er enkle å gjennomføre, men likevel morsomme for barn i førskolealder og tidlig skolealder. I den første aktiviteten skal vi male over blader som en stensil.
Bladbonanza – Høstaktiviter for små barn
Du trenger:
Noen høstblader fra for eksempel lønn
Maling i ønskede farger
Pensel
Heftemasse eller annet festemateriale
Ark
Først gjelder det å feste bladene til arket. Her kan det brukes heftemasse (lærertyggis), eller et annet festemiddel som er enkelt å fjerne senere. Barnets behov for hjelp til dette vil selvsagt variere ut fra ferdighetsnivå, så de som trenger hjelp må få det.
Når bladene er festet til arket er det tid for å male. Her er det bare å velge farge og sette i gang. Det er viktig å få malingen rundt kantene på bladet slik at vi får en stensileffekt. Om man maler hele bladet gjør det ingenting.
Etterpå skal verket tørke. Når det første ligger til tørk kan man begynne på neste om man vil lage flere.
Når malingen har tørket skal man forsiktig fjerne bladene og heftemassen, og vips har et nytt kunstverk kommet til verden 🙂
Neste aktivitet er kjempeenkel, og du trenger bare ark og maling. Likevel bli denne veldig fin!
Høsttre av fingermaling – Høstaktiviteter for små barn
Du trenger:
Ark
Fingermaling
Når vi lager et høstre kan vi bruke mange farger! Snakk med barna om hvilke farger vi kan se på trærne ute. Kanskje kan noen av fargene blandes for å lage fine høstfarger? Denne aktiviteten egner seg godt for de minste barna og oppover. Ettersom barna blir større eller har utviklet ferdighetene sine, kan detaljnivået økes.
Begynn med å lage stamme. Hvilken farge har stammen? Skal den være tjukk eller smal? Kanskje kan det komme greiner fra stammen?
Når stammen er på plass skal bladene på. Her kan man bruke forskjellige farger, dyppe fingrene i fingermalingen og presse på arket. Et tre fullt av fine høstfarger blir superfin pynt på veggen!
Luften blir skarpere, og kveldene blir lengre og mørkere. Snart er det duket for markering av en omstridt «nytradisjon» i norsk forstand. Nemlig halloween. Eller allehelgensaften som den av og til oversettes til på norsk. Halloween har allerede blitt markert i mange år, og har siden dens inntog i Norge vært kraftig debattert. Hvorfor er denne markeringen så omdiskutert? Og hvorfor er det så mange som har sterke meninger om en markering som kanskje gjelder mest for barna? Først litt om hva halloween egentlig dreier seg om og hvorfor 31. oktober er en spesiell dag mange steder i verden.
Halloweenfeiringens opphav
Mange mener halloween stammer fra keltiske tradisjoner. Overgangen mellom høst og vinter ble markert, og på denne tiden av året ble skillet mellom åndenes verden og menneskenes verden mindre. Av den grunn regnet man med at åndene var spesielt aktive. De dødes sjeler kom tilbake denne kvelden og familiene deres dekket plass ved bordet. Barn og unge gikk fra hus til hus utkledd som ånder og ba om mat. Dersom de fikk mat kunne giverne regne med hell og lykke fremover. Noen steder truet de unge med ugagn om de ikke fikk noe. Her begynte også utskjæringen av grønnsaker med skumle fjes. I dag har gresskar blitt et viktig symbol på halloween. Masseimmigrasjon til Nord Amerika på 1800- tallet gjorde halloween svært populær, og det er fra USA vi har importert markeringen av halloween slik vi kjenner den i dag.
Norske tradisjoner
På halloween kler barna seg ut, gjerne i skumle kostymer og går fra dør til dør og ber om godteri. «Knask eller knep!» sier de entusiastisk til de som åpner dørene. Norge har også lignende tradisjoner helt tilbake fra middelalderen. Den mest kjente er julebukk. Her kler barna seg ut, går fra dør til dør og synger julesanger i romjulen. I bytte får de kaker og godteri. I Odda i Hardanger, og omegn, går barna putlaskatt på nyttårsaften. Også her kler de seg ut og går fra dør til dør med håp og ønsker om godteri.
Halloween møtt med skepsis
Så hvorfor har halloween blitt møtt med skepsis og kritikk? Det viktigste å peke på er nok den voldsomme populariteten det har oppnådd på kort tid. Den voksne og eldre generasjonen har ikke hatt noe særlig forhold til halloween, og slik sett vil det være vanskeligere å oppnå aksept. Når i tillegg slagordet «knask eller knep» ikke er entydig positivt rynker mange på nesen. Dette er grunner som er forståelige, men ikke nødvendigvis helt rasjonelle. Rasjonelle grunner til skepsis finnes, som det gjør til det meste. Halloween er blitt omfavnet av media og populærkultur, og mange mener dette medfører kommersielt press. Det at halloween er så synlig gjennom populærkulturen gjør at barna får et mye sterkere forhold til halloween fremfor julebukk, som kan sies å være lite tilstede i media.
Men hva med barna?
Barna elsker halloween. Om ikke alle, så veldig mange. Den enkle grunnen til dette er at det er spennende og morsomt! Det er gøy å kle seg ut i felleskap med venner. Det er sosialt, og ikke minst spennende. Det er en uskyldig tilnærming til et i utgangspunktet alvorlig tema, hvor barnas kostymer belønnes med godteri. Det er denne tilnærmingen til halloween som kanskje er mest fruktbar for foreldre og voksne. Vi må huske på at barna fokuserer på de positive egenskapene ved denne feiringen, og ikke de eventuelt negative. Dersom vi møter barna på deres premisser, vil det være enklere for alle å få en positiv opplevelse. Halloween innbyr til kreativitet og spennende opplevelser. Å engasjere seg med barna vil kunne resultere i kvalitetstid for store og små.
Lesestunden – en ressurs og verktøykasse for språkstimulering
Forfatter: Hanna Hveem
Lesestunden
Barnet ditt, uansett alder, bruker språket sitt for å kommunisere med deg og omverdenen. Nonverbalt språk kan bestå av lyder, å peke, smile, gråt og barnets handlinger for å få omsorgspersonen til å fokusere på det samme som barnet. Dersom barnet sitter i vogna, ser en hund og fatter interesse for den, vil barnet trolig peke, lage noe lyd og deretter se på deg. Barnet ser på deg av ulike årsaker. Kanskje det er av nysgjerrighet for hva dette egentlig er, barnet ønsker at du skal benevne det barnet ser og interessen og engasjementet. Kanskje barnet søker trygghet i ditt blikk og din stemme, eller kanskje det bare trenger at du lytter når barnet «forteller» hva det ser. Uansett, barnet ditt søker deg gjennom sine handlinger – sitt språk.
Barnet søker deg for å utvide sin erfaringsbank og skape mening i situasjonen og verdenen utenfor hjemmet. Det kan være når det kommer en ny type skapning inn i barnets liv, som for eksempel en hund. Barnet vil etter hvert lære og skape mening i hva en hund er, den har fire ben, sier noen ganger «voff», kan ha ulike farger og logrer med halen når den er glad. All denne kunnskapen om hunden og andre barnet møter på sin vei kommer av omsorgspersonenes respons på barnets signal om at dette var interessant. Når barnets forståelse av verden rundt seg utvides, legges det samtidig grunnlag for språkutvikling. Med språkutvikling menes både språkforståelsen og barnets evne og mulighet til å uttrykke seg, enten verbalt eller nonverbalt.
Hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling gjennom lesestunden?
Så, hvordan kan vi støtte barnets språkutvikling og utvide barnets forståelse av den omverdenen vi deler? Det er ikke bare i barnehagen det kan arbeides systematisk med språk. Magiske «hopp» i språkutviklingen kan komme fra stuegulvet, sofakroken eller sengekanten. Med små grep kan en øke bevisstheten omkring hva og hvordan en leser for barnet sitt, og lesestunden kan bli enda mer spennende og lystbetont, både for liten og stor!
Melby-Lervåg (2016)beskriver dialogisk lesning som en aktivitet der man med utgangspunkt i en billedbok legger til rette for språklig interaksjon og dialog mellom barn og voksen. Hovedfokus er ikke lesingen i seg selv, men samtalen mellom de involverte. «Gode bøker for dialogisk lesing har mange bilder med detaljer og ikke nødvendigvis mye eller kompleks tekst». De gir den voksne mulighet til å trekke barnet inn som en aktiv deltaker i interaksjonen.
Som voksen kan en øve seg på å lese barnas signaler (språklige uttrykk) i møte med ulike bøker. Dersom det kun er en bok som er interessant i en periode er det helt greit. Da tar man utgangspunkt i denne boken, og de språklige utviklingsmulighetene som finnes i denne boken.Barn har også ofte assosiasjoner til eget liv gjennom bøker. I en bok om dyr er det større sannsynlighet for at barnet som har sett en hund påvei hjem fra barnehagen nettopp fatter interesse for hunden i boka. Her kan omsorgspersonen ta utgangspunkt i denne erfaringen, minne barnet på dette og på denne måten hjelpe barnet å gjenkalle opplevelsen. I boka kan dere sammen oppdage nye aspekter omkring begrepet «hund».
Gi barnet tid til å undre seg, og tilfør opplevelsen noe med din stemme. Din stemme er enormt verdifull for barnet, og hjelper til med å skape trygghet og mening. Like verdifull er din evne til å lytte til barnets stemme, den stemmen sitter i barnets kropp og du må være aktivt lyttende for å fange opp barnets signaler og «forslag» i interaksjonen mellom dere. Dersom barnet blir ekstra undrende over et bilde i en bok, kan du forsøke deg på å ta barnets perspektiv. «Hmm, hva er det som skjer på dette bildet? Kanskje lille larven har vondt?» Her kan du peke på din egen mage og si «au au». Barnet vil da trolig se på deg, noen vil koble meningen direkte til boka, andre vil lure på hva som skjer med mamma/pappa. Da kan du trygge barnet ved å smile, peke på boka igjen og si «lille larven har vondt i magen, kanskje han sier au au?». Dette er et av mange eksempler, hvor opplevelser skapes mellom deg og ditt barn.
Du kjenner ditt barn best, og måten å samhandle på kommer gjerne intuitivt. Men husk å lytte til barnets signaler og språk, husk å tenke på interaksjonen og dialogen som en viktig form i lesestunden deres. Dialogisk lesing handler om å fremme denne type aktivitet rundt billedbøker hos barn i dialog med en voksen.
Lesestunden – Alt handler ikke om utvikling
Skal alle aktiviteter mellom foreldre og barn behandles som en pedagogisk aktivitet med klare utviklingsmål? Absolutt ikke. Hjemmet er ikke en pedagogisk institusjon, og lesestunden er først og fremst en fin måte å være sammen på. Likevel kan det være interessant å vite noe om den pedagogiske betydningen av hva vi gjør, og hvordan vi gjør det.
Dialogen skaper magi!
Mange barnehager rapporterer om økt interesse for billedbøker og lesestund, og positive erfaringer når det gjelder enkeltbarn- og barnegruppas språkutvikling. (https://www.apollon.uio.no/artikler/2015/4_barndom_skolestart.html). Dette kan være nyttig kunnskap for foreldre også. Gjennom lesestunden kan omsorgspersoner bli bedre kjent med sitt barns språk og uttrykksformer, samtidig som man stimulerer barnets språk- og begrepsutvikling ved å ha tid og rom til å stanse opp og hjelpe barnet å skape mening i det barnet ser i boka. Interaksjon består av signaler og respons, turtaking og anerkjennelse. Læringsmulighetene er enorme i bøkenes magiske verden, og utviklingen skjer gjennom dialogen. Tenk at en helt vanlig liten lesestund, en vanlig ettermiddag på stuegulvet, kan romme alt dette!
Julegaver trenger ikke være dyre, og de trenger ikke være mange. Tanken bak julegaven er det viktigste. Ikke pris eller mengde. Når man gir en julegave til små barn tenker de ikke på hvor dyr gaven var. De er tilstede i øyeblikket. De suger til seg inntrykkene med alle sansene. Selv gavepapiret eller esken kan bli en aktiv del av en frydefull gaveopplevelse. Noen ganger leker barnet til og med heller med innpakningen fremfor selve gaven. Senere kan de bli kjent med leken de har fått. Gjerne sammen med andre i familien.
Julegave til baby og små barn – Hvilken gave kan man gi til et lite barn?
Små barn opplever mange aspekter rundt julegaven. Stemningen i hjemmet kan skape forventning om at det er en helt spesiell tid. Det lukter annerledes enn vanlig, noen pynter seg, og hjemmet er dekorert med julepynt. Selv om den viktigste gaven barnet kan få er familiens omsorg og kjærlighet, er ofte julegaven på julaften toppen av kransekaka. Å vite nøyaktig hva et lite barn blir mest fornøyd med kan være vanskelig. Om man kjenner barnet, og har litt kunnskap om leker kan det gjøres en kvalifisert gjetning. Det kan bidra til en interessant og morsom lekeopplevelse som varer lenge.
Julegavetips – Små barn bruker sansene med leken
De små barna bruker alle sansene når de utforsker verden. Til disse vil det derfor være lurt med leker som ikke består av små deler som kan sette seg i halsen. Å smake litt på leken hører nemlig med. Til å kjenne og føle på vil forskjellige teksturer være bra. Er det tøy, plast, tre, mønstre, mykt, glatt eller ruglete? Alt dette er egenskaper som kan være spennende for et lite barn. Leker som puttebokser, stableklosser og puslespill kan være veldig givende. Med store gode biter utfordres barnet til å finne riktig plass, balansere og konstruere. De kan også leke med de ulike delene uten å følge de gitte reglene. De får øvd finmotorikk og logisk tenkning. Fantasien kan settes i sving med spennende motiver av for eksempel dyr eller biler. De kan ha det gøy!
Hva kjennetegner en bra julegave til baby og små barn? Hva kjennetegner en kvalitetsleke?
En god leke for små barn er rett og slett en leke som tilbyr varierte sanseopplevelser. Vi vil påstå at sjansen for suksess med julegaven øker dersom leken kan tilby barnet disse kvalitetene. Når julaften er over blir julepapiret pakket bort, og leken er igjen. Da vil lekens egenskaper sammen med barnets preferanser avgjøre hvorvidt den havner nederst i lekekassen, eller blir en kjær del av barnets hverdag. De gode lekene blir ofte nettopp det. Lekene vi tilbyr i vår nettbutikk har vi valgt ut på bakgrunn av det vi mener er god kvalitet som tilbyr barnet varierte sanseopplevelser. Vi tror derfor sjansen er stor for suksess om en av disse finner veien under juletreet.
Nyhetsbrev
Ønsker du å motta nyhetsbrev om barn og oppvekst, og motta gode tilbud og rabatter fra lekebutikken vår?
Meld deg veldig gjerne på vårt nyhetsbrev!
Foreldrerådgiveren.no – Julegave til baby og små barn
Mye tyder på at mennesket har den største evnen til å lære i to års alderen. Etter dette minsker evnen. Selvsagt kan man fortsatt lære uendelig mye, men ikke i et like rivende tempo. Det er i de tidlige år tankesettet vårt utvikler seg, og til en viss grad fester seg. Vi mennesker utvikler forskjellige tankesett basert på hvilke erfaringer, inntrykk og opplevelser vi har hatt. Som foreldre kan vi være aktive deltagere i hvordan våre barns tankesett utvikler seg.
Psykologiprofessor Carol S. Dweck beskriver «låste» og «utviklende» tankesett i sin forskning. Bare for å avklare, så er det ikke nødvendigvis noe enten eller. Det blir derfor litt unyansert å snakke om at barn eller voksne har et bestemt tankesett. Men kanskje kan noen ha tankesett som går mer i en retning enn den andre. Ulike situasjoner kan påvirke hvordan vi tenker, og hvilke avgjørelser vi tar. Uansett er det liten tvil om at påvirkning fra omgivelsene har betydning for hvordan vi utvikler tankesettet.
Barns utvikling av tankesett
Vi kan tenke oss at barn som utvikler noe i retning av et «låst» tankesett kan ha det noe vanskeligere med å lære nye ting. Kanskje tar ikke barna til seg nye strategier for læring like lett, og kanskje er ikke interessen for nye ting like stor. Barnet er opptatt av å beholde vaner og har kanskje funnet sin måte å løse problemer som måtte oppstå. Utfordringen dukker opp når den vante strategien ikke lar seg overføre til det nye problemet. Hvordan skal barnet løse dette? Et låst tankesett gjør barnet i mindre stand til å se positivt på utfordringer. Barnet møter ikke utfordringene med iver, og viker kanskje heller unna.
Med et åpent tankesett vil barnet i større grad være klar for å møte de utfordringer som oppstår. Det vil kunne prøve seg frem med nye strategier, og det vil aktivt søke løsninger. Barnet kan være mer åpent for innspill, og reflekterer rundt ny informasjon. I det hele tatt vil et barn med åpnet tankesett være bedre rustet for å tilegne seg ny kunnskap og aktivt bruke denne.
Barn er ikke enten eller. Barn blir i og med omgivelsene. Derfor har for eksempel hjemmemiljøet sterk påvirkning på barnets utvikling og tilblivelse. Som forelder kan du bidra til at barnet ditt får en trygg, spennende og interessant hverdag hvor barnet trives med å lære og utvikle seg.
Å legge til rette for et åpent tankesett
Det er ikke spesielt komplisert å legge omgivelsene hjemme til rette for utvikling av et åpent tankesett hos barna. Du kan:
• Stille åpne spørsmål
I stedet for å spørre «Hadde du det bra i barnehagen i dag»? Spør heller: «Hva har du gjort i barnehagen i dag»? Ved å stille åpne spørsmål utfordrer du barnet til å bruke språket. Unngå ja og nei spørsmål.
• Sett ord på prosesser
Fortell og snakk om hva dere gjør. Bruk begreper og ta deg tid til å forklare når spørsmålene kommer. Kommer ingen spørsmål kan du kanskje forklare litt likevel.
• Vis interesse
Vis for all del interesse i det barnet ditt interesserer seg for og holder på med. Kanskje kan du spørre om å få være med på det barnet ditt gjør. Spør og vær nysgjerrig!
• Oppmuntre til nysgjerrighet
Når du ser at barnet ditt blir interessert og nysgjerrig, så spinn videre på dette. Ta deg tid til å undre deg med barnet, og hjelp barnet å ta interessen videre. Sett ord på tankene.
• Ros med mening
Prøv å si noe annet enn at barnet er flink og at tegningen er fin. Kan du heller si noe om hvorfor du synes tegningen er fin? Er det på grunn av en fin strek, valg av farger eller heftig utfoldelse? Når du egentlig vil si at barnet er flink, så fortell det hvorfor du synes det er dyktig.
Enkle grep i hverdagen
Dette er enkle grep alle kan få til, og som kan bidra til at barnet utvikler et åpent tankesett. Prøv å gjør hverdagen interessant og morsom. Hvis du har det gøy med barnet ditt, har sannsynligvis barnet ditt det gøy med deg også. Samtidig utvikler det seg i sitt eget tempo.
Å søke barnehageplass er noe de aller fleste foreldre og foresatte skal gjennom. For noen kan denne prosessen av og til være litt utfordrende. Visse datoer er viktige å huske på, og søkerlisten skal fylles med aktuelle barnehager. I dette innlegget går vi gjennom noen viktige datoer, og noen viktige punkter det kan være lurt å tenke på før man søker barnehageplass.
Obs! Neste nasjonale søknadsfrist er 1.mars 2024, og for barn i Oslo med rett på plass i oktober og november 2023 er søknadsfristen 15. august 2023.
Søke barnehageplass – Hvilke datoer er viktige å huske?
Det kan noen ganger være litt komplisert å holde oversikt over alt man må tenke på når man søker barnehageplass. Regelverket endrer seg, og det gjelder å følge litt med. Under følger viktige datoer for noen utvalgte byer i Norge:
• 1. mars er søknadsfrist for barn med rett på plass fra august og september, samt de som allerede har plass og søker bytte.
• 15. august er søknadsfrist for barn med rett på plass i oktober og november.
• Et hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
• Overflyttingsopptak for de som allerede har plass og står på venteliste for å bytte barnehage pågår i januar og frem til 10. februar.
• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
Alle barn født før 1. desember har rett på barnehageplass året etter. Men, det vil være variasjoner på når retten til oppstart gjelder. De fleste som arrangerer hovedopptak har søknadsfrist i løpet av våren. 1. mars er en vanlig frist.
Oslo er byen med flest barn som søker barnehageplass. Tidligere har Oslo kommune holdt hovedopptak en gang årlig, slik det er vanlig i de fleste kommuner. For å søke barnehageplass måtte man legge inn søknad innen fristen 1. mars. Barn født fra januar til september hadde rett på plass i barnehage i løpet av august og september måned.
Nå som retten til barnehageplass har blitt utvidet til også å gjelde barn født i oktober og november har disse fått en annen søknadsfrist. Når disse barna skal søke barnehageplass er søknadsfristen satt til 15. august, og garantien for oppstart i barnehage gjelder i løpet av måneden barnet er født. Altså når barnet er om lag ett år gammelt. Når du søker plass for barnet ditt som er født i oktober og november må du søke oppstart senest i den respektive måneden barnet ditt er født i. Det vil si at om du har et barn født i oktober, må du søke oppstart i barnehage i løpet av oktober eller tidligere, og legge inn søknaden innen 15. august. Om du søker oppstart senere enn måneden barnet ditt er født i mister du retten til barnehageplass. Barn som er født i desember har rett på barnehageplass førstkommende august etter barnet har fylt ett år.
For å søke barnehageplass med garanti må du:
• Ha rett på barnehageplass (være født innen 30.11. året før du søker oppstart i barnehage).
• Velge barnehager til søkelisten (det varierer hvor mange man kan sette opp).
• Søke innen kommunens frist.
Å velge barnehager til søkerlisten
Det er ikke bare det å legge inn søknad som er viktig å tenke på når man skal søke barnehageplass til barnet sitt. Før du legger inn søknad må du også vurdere hvilke barnehager du ønsker plass i. På søkerlisten er det plass til ulike alternativer. Hvilken kommune du tilhører avgjør hvor mange du kan sette opp. I Bergen kan du for eksempel velge tre, i Stavanger fire, og i Oslo fem. Barnehagene velges i prioritert rekkefølge. Den du har mest lyst på setter du først.
Det finnes mange ulike barnehager med forskjellige fasiliteter og filosofier. Noen barnehager er inndelt i tydelige avdelinger. Mest vanlig er det med småbarnsavdeling for barna i alderen 0-3 år, og storbarnsavdeling for barna i alderen 3-6 år. Du finner også barnehager med mellomavdelinger for barna mellom 2 og 4 år. Tradisjonelt er avdelingene adskilt og plassert separat i barnehagen. De siste årene har andre organiseringsformer kommet til, og det finnes flere basebarnehager. Her er de tradisjonelle avdelingene byttet ut med soner som barna veksler på å bruke. Videre finner man store barnehager, små barnehager, familiebarnehager, naturbarnehager og idrettsbarnehager. Mangfoldet er stort. Det kan derfor være fint å sette av litt tid til å besøke og vurdere hva som passer best for ditt barn.
Å besøke en barnehage
Mange barnehager har en besøksdag, men det er like vanlig å måtte avtale direkte med barnehagen. Informasjon om dette finnes vanligvis på din kommunes nettsider. På besøksdager kan det av og til være mange foreldre og foresatte innom. Det er ikke alltid så lett å få snakket så grundig og stilt alle spørsmålene man hadde tenkt på forhånd. Forsøk derfor å få litt informasjon ut av omgivelsene. Hvordan ser lokalene ut? Ser det ut som barnehagen har et bra lekemateriale? Viktigst av alt er kanskje å se hvordan barna som allerede går i barnehagen har det. Hvis de virker harmoniske og trygge selv på en besøksdag, så har de mest sannsynlig en fin hverdag ellers også.
At barna i barnehagen har gode omsorgspersoner rundt seg betyr mye mer enn om lokalene er nye eller gamle. Om du liker personalet i barnehagen du besøker, så kan det kanskje være klokt å forhøre seg om de skal fortsette fremover. Barnehagesektoren har dessverre relativt høy turnover av ansatte, men det gjelder selvsagt ikke alle barnehager. Hvis de som gir deg en god følelse skal slutte, så har du et nytt argument når du vurderer forskjellige barnehager.
Husk dette når du søker barnehageplass:
• Sett deg inn søkereglement og søkeprosess. Da unngår du ubehagelige overraskelser.
• Les barnehagens vedtekter (om den er privat).
• Gå på besøk til barnehager du vurderer å søke plass i. Møt personalet og få en følelse av hvordan barna har det i barnehagen.
• Stol på magefølelsen og tenk: Hvor vil mitt barn ha det best?
Mange foreldre opplever trassalderen som en spesielt utfordrende periode av småbarnslivet, og mange lurer på hva trass er. Det er kanskje ikke så rart ettersom dette er noe de aller fleste opplever i ulik grad. Plutselig begynner barnet å opponere. Skal vi ta på sokker? Nei. Skal vi spise? Nei. Skal vi vaske ansiktet? Ikke det nei. Det kan kjennes frustrerende å møte motstand i barnet sitt. Middager og butikkturer kan føles som mareritt. Spesielt når alt av aktiviteter tidligere var både gøy og spennende, og barnet var takknemlig for alt det fikk være med på. «Trassalderen» kan dermed seile opp som en svært utfordrende periode for foreldre. Men, hva er egentlig «trassalder»? Og hvorfor bør den heller kalles «selvstendighetsalder»?
Hva er egentlig trassalder?
For det første; «selvstendighetsalder» er mer beskrivende for den perioden barnet nå er inne i. Trass er også et negativt ladet ord, og barnet fortjener egentlig ikke den merkelappen. Det som skjer inne i barnet nå, er nemlig ikke helt enkelt for barnet heller. Det er her og nå som gjelder, og frustrasjonen over ikke å bli forstått, hørt eller lyttet til kan bli uhåndterlig. Dette kan resultere i raserianfall. Når foreldre opplever at barnet ikke vil høre på fornuft, blir det ofte referert til som «trass». Barn gjør ikke dette for å være vanskelige. De ønsker å bli lyttet til. De ønsker å få viljen sin. Det er ikke alle valg de er klare for å ta selv enda, likevel kjemper de for sin rett til å bestemme.
Konflikthåndtering og mestring
Som forelder kan dette være vondt og vanskelig, men kanskje hjelper det å tenke på alt barnet lærer om seg selv, foreldrene og omgivelsene sine. Lærdom som er viktig å ta med seg videre i livet. Og også lærdom og opplevelser som er viktige her og nå. Barnet klarer stadig mer selv. Det må prøve mer. Barnet lærer konflikthåndtering. Dette er vanskelig. Foreldre lærer også. Barnet erfarer at noen lytter til det, at dets mening kan være viktig. Det opplever mestring ved å klare selv. Også når det har gjort (og klart) noe det egentlig ikke fikk lov til. De opplever vonde følelser i krangler. Og de opplever den gode følelsen av å bli venner igjen.
Det er viktig å lytte til barnet, ta seg tid. Forklare. Være en grensesetter, men også en forhandler. Familien utvikler seg og vokser sammen. Tålmodigheten settes kanskje kraftig på prøve innimellom, men det kommer man styrket ut av. Det kan være en utfordrende tid, men også en tid hvor foreldre lærer å kjenne barnet sitt bedre og omvendt.
Barnehagestart kan være både spennende og skummelt. Kanskje spesielt om man ikke har erfaring med barnehage fra tidligere. Hvis man ikke har hatt barn i barnehage tidligere eller selv jobbet i barnehage, er det naturligvis ikke så lett å vite hvordan dagene fortoner seg, eller hvordan personalet jobber. Å levere barnet sitt i barnehage når man er usikker kan være utfordrende. Media spisser pennen når de lager overskrifter. Derfor kan man også få inntrykk av både det ene og det andre i forbindelse med barnehagestart for ett-åringen. I en artikkel står det om hvor smart barnet blir av å gå i barnehage, mens i en annen står det at barnet blir stresset. Dette uroer mange foreldre, og forventningene til barnehagestarten kan derfor kjennes blandede.
Barnehagestart og tilvenning
I forbindelse med barnehagestart går alle barn gjennom en såkalt tilvenning. Denne har til hensikt å gradvis venne barnet til å gå i barnehage på en god måte. Hvordan barnehager organiserer tilvenningen varierer. Barnehagene i Oslo kommune har en «oslostandard» for tilvenning. Men, selv om en standard finnes vil nok tilvenningen utarte seg noe forskjellig fra barnehage til barnehage. Private barnehager har ofte utviklet egne rutiner for tilvenning, men de fleste barnehager har mange av de samme rutinene uavhengig av eieform. I Norge har lenge «tredagerstilvenningen» dominert barnehagene. Over 50 % av 2500 spurte barnehager benyttet «tredagerstilvenning» i 2017. De siste årene har det imidlertid begynt å vokse frem nye måter å gjøre tilvenning på hvor både en og to uker er satt av.
God tilvenning
For at de minste barna skal få en god barnehagestart må de oppleve å bli ivaretatt. De må få omsorg, og de må oppleve barnehagen som et spennende sted. En slags utvidelse av hjemmet hvor nye muligheter finnes. For foreldrene kan barnehagestarten av og til være like vanskelig (eller enkel) som for barna. Foreldre bør derfor også møtes med omsorg. Og de må ivaretas. Barnehagene bør derfor gi foreldre og barn god informasjon før de begynner, og underveis i prosessen. Barnehagestart skal være et samarbeid. Om du ikke er fornøyd med, eller ikke kjenner deg trygg på hvordan ditt barns barnehage organiserer tilvenningen så burde dette tas opp med den som er ansvarlig. Barnehage og foreldre ønsker stort sett de samme tingene fra en tilvenning. Da kan man i felleskap komme frem til et opplegg som fungerer for begge parter.
Nyhetsbrev
Ønsker du å motta nyhetsbrev om barn og oppvekst, og motta gode tilbud og rabatter fra lekebutikken vår?
Meld deg veldig gjerne på vårt nyhetsbrev!