Refluks hos barn er en tilstand som kan være utfordrende for både barnet og foreldrene. Refluks oppstår når mageinnholdet, inkludert syre, flyter tilbake opp i spiserøret. Dette kan føre til ubehag og smerter, og hos små barn kan det være vanskelig å forstå hva som plager dem. Å vite hvordan man skal håndtere refluks kan bidra til å redusere symptomer og forbedre barnets livskvalitet.
Symptomer på refluks hos barn
Barn med refluks kan vise en rekke symptomer, avhengig av alder. Hos spedbarn er det vanlig å se hyppig gulping, oppkast, og generell uro etter måltider. Eldre barn kan klage over halsbrann, smerter i brystet, hoste, eller svelgevansker. Det er viktig å være oppmerksom på disse symptomene, da ubehandlet refluks kan føre til irritasjon av spiserøret og andre komplikasjoner.
Hvordan hjelpe barn med refluks
Hvis du mistenker at barnet ditt har refluks, er det viktig å søke råd fra en lege. De kan vurdere symptomene og foreslå behandlingsalternativer. For mange barn kan enkle endringer ved kostholdet gjøre en stor forskjell. Dette kan inkludere mindre og hyppigere måltider, og å unngå mat som trigger refluks (som fet mat, sitrusfrukter, og sjokolade). Det kan også hjelpe å holde barnet oppreist, eventuelt sittende, etter måltider. I mer alvorlige tilfeller kan medisiner være nødvendig for å redusere syreproduksjonen i magen.
Betydningen av støtte
Å håndtere refluks hos barn kan være belastende for hele familien. Det er viktig at foreldre føler seg støttet og informert. Å snakke med andre foreldre som har erfaring med refluks, eller å søke støtte fra helsepersonell, kan være til stor hjelp. Det kan også være beroligende å vite at mange barn vokser fra refluks når de blir eldre, spesielt rundt ettårsalderen.
Når bør du søke medisinsk hjelp?
Selv om refluks er vanlig hos barn, er det situasjoner der det er viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart. Hvis barnet ditt har problemer med å puste, går betydelig ned i vekt, eller viser tegn på alvorlig smerte, bør du kontakte lege. Langvarig og ubehandlet refluks kan føre til mer alvorlige helseproblemer, så det er viktig å ta symptomer på alvor.
Oppsummering:
Refluks hos barn oppstår når mageinnhold flyter tilbake opp i spiserøret, noe som kan føre til ubehag.
Vanlige symptomer inkluderer gulping, oppkast, halsbrann, og svelgevansker.
Symptomer kan reduseres ved mindre og hyppigere måltider, og ved å unngå trigger-matvarer. Å holde barnet oppreist/sittende etter måltider kan også hjelpe.
Søk støtte fra helsepersonell og andre foreldre for å håndtere utfordringene med refluks.
Medisinsk hjelp bør søkes hvis barnet viser alvorlige symptomer eller vekttap.
Hva er egentlig en helsestasjon, hvilke oppgaver har de og hva innebærer kontroller ved helsestasjon for barn 0-5 år? Det skal vi gå nærmere inn på i dette blogginnlegget.
For vår informasjon som gjelder Oslo spesielt har vi benyttet oss av Oslo kommunes informasjon om dette. Her kan du også finne din helsestasjon i Oslo.
Fra Norsk helseinformatikk har vi hentet den generelle informasjonen om helsestasjon for barn 0-5 år.
Hva er en helsestasjon? – Kontroller helsestasjon for barn 0-5 år
Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser.
Helsestasjonen er en del av kommunehelsetjenesten, og er et lovpålagt gratis tilbud til alle barn og foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Helsestasjonen skal drive planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid. På helsestasjonen kan du dermed få veiledning og hjelp av kyndige personer med relevant bakgrunn. For eksempel fra helsesykepleier og lege.
Det er på helsestasjonen at barnet ditt får sine første vaksiner, og helseundersøkelser. Videre gis det helseopplysning, altså hva som er bra for deg og barnet ditt. Både om kosthold, tips til tilknytning mellom foreldre og barn, samspill, sikkerhet og annen generell nyttig rådgivning. Foreldre med behov for ekstra støtte får også tett oppfølging hos helsestasjonen, og det samme gjør barn med spesielle behov.
Hovedansvaret for barnet ligger hos dere som foreldre, og helsepersonellet ved helsestasjonen sin rolle er å støtte dere i dette. Helsestasjonen skal ha kunnskap om nødvendige instanser det kan være aktuelt å sette foreldre og barn i kontakt med ved behov. Ved å fange opp signaler tidlig, kan helsestasjonen fungere forebyggende.
God psykisk helse
En viktig del av arbeidet på helsestasjonen retter seg mot psykisk helse. Det er viktig med god psykisk helse fra første leveår. Hovedoppgaven er først og fremst forebyggende og fremmende arbeid, slik at det utvikles gode sosiale og mellommenneskelige relasjoner. Helsestasjonen har gruppevirksomhet slik at foreldre og barn kan utvikle sosiale nettverk som bidrar positivt til den psykiske helsen. Helsestasjonen har et særlig søkelys på grupper med spesielle behov.
Barselgruppe
På første møte med din helsesykepleier får du beskjed om gruppe eller barselgruppe ved din helsestasjon. Barselgruppen består av andre foreldre som har fått barn på cirka samme tid som deg selv. Det første møtet/møtene med gruppen er på helsestasjonen, og etter dette avtaler du videre treff med gruppen selv. Hvor ofte dere møtes finner dere ut av i fellesskap.
Hjemmebesøk
Alle nyfødte barn skal få tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonen. Da er det gjerne helsesykepleier som kommer, og det anbefales at besøket skjer innen to uker etter fødselen. Hjemmebesøket gir helsepersonellet en annen innfallsvinkel, og kan styrke samarbeidet mellom helsestasjon og foreldre. Da kan du få svar på spørsmål i eget hjemmemiljø.
Kontroller helsestasjon
Kontroller ved helsestasjonen foregår mange ganger i løpet av de første årene.
Helsestasjonen kaller dere inn på helsekontroller. Den første kontrollen foregår på det nettopp nevnte hjemmebesøket. Videre kalles du inn på helsekontroll mange ganger i løpet av de første årene. Dette er ikke bare fine muligheter til å få gjennomført helsekontroll på barnet, men også å få snakket med noen med lang erfaring, og med mange gode råd.
Noen av møtene på helsestasjonen forgår i grupper med for eksempel en fysioterapeut, men de fleste er individuelle. Da med enten helsesykepleier eller lege. Eller begge to. Det første året har flest kontroller. Så er det tre stykker i barnets andre leveår som avsluttes med toårskontrollen. Etter det er det en fireårskontroll. Det er fint mulig å komme til helsestasjonen oftere om det er ønskelig, da kan du avtale tid med din helsesykepleier.
Hjemmebesøksprogrammet Nye Familier
Nye familier er en del av helsestasjonstilbudet i Oslo kommune. Dette tilbudet er til:
Førstegangsfødende
Foreldre som venter sitt første felles barn
Foreldre som får barn i Norge for første gang
Førstegangs adoptivforeldre
Familier som allerede har barn og behov for ekstra hjemmebesøk
Helsesykepleieren tar kontakt for å avtale hjemmebesøk allerede mens du er gravid. Hjemmebesøkene kan fortsette helt frem til barnet er to år. Dere får tildelt en fast helsesykepleier, slik at det kan bygges en trygg og god relasjon. Hva hjemmebesøkene skal inneholde er det dere som foreldre som i all hovedsak bestemmer. Da kan de behovene som er tilstede dekkes i fellesskap med helsesykepleieren.
Å søke barnehageplass er noe de aller fleste foreldre og foresatte skal gjennom. For noen kan denne prosessen av og til være litt utfordrende. Visse datoer er viktige å huske på, og søkerlisten skal fylles med aktuelle barnehager. I dette innlegget går vi gjennom noen viktige datoer, og noen viktige punkter det kan være lurt å tenke på før man søker barnehageplass.
Obs! Neste nasjonale søknadsfrist er 1.mars 2026 med ønsket oppstartsdato senest 30. september. For barn i Oslo med rett på plass i oktober og november 2025 er søknadsfristen 15. august 2025. Ønsket oppstartsdato må da være senest 30. november.
Søke barnehageplass – Hvilke datoer er viktige å huske?
Det kan noen ganger være litt komplisert å holde oversikt over alt man må tenke på når man søker barnehageplass. Regelverket endrer seg, og det gjelder å følge litt med. Under følger viktige datoer for noen utvalgte byer i Norge:
• 1. mars er søknadsfrist for barn med rett på plass fra august og september, samt de som allerede har plass og søker bytte.
• 15. august er søknadsfrist for barn med rett på plass i oktober og november.
• Et hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
• Overflyttingsopptak for de som allerede har plass og står på venteliste for å bytte barnehage. For overflytting bør man søke innen 1.1.
• Overflyttingsopptak med søknadsfrist 1. februar.
• Hovedopptak med søknadsfrist 1. mars.
Alle barn født før 1. desember har rett på barnehageplass året etter. Men, det vil være variasjoner på når retten til oppstart gjelder. De fleste som arrangerer hovedopptak har søknadsfrist i løpet av våren. 1. mars er en vanlig frist.
Oslo er byen med flest barn som søker barnehageplass. Tidligere har Oslo kommune holdt hovedopptak en gang årlig, slik det er vanlig i de fleste kommuner. For å søke barnehageplass måtte man legge inn søknad innen fristen 1. mars. Barn født fra januar til september hadde rett på plass i barnehage i løpet av august og september måned.
Nå som retten til barnehageplass har blitt utvidet til også å gjelde barn født i oktober og november har disse fått en annen søknadsfrist. Når disse barna skal søke barnehageplass er søknadsfristen satt til 15. august, og garantien for oppstart i barnehage gjelder i løpet av måneden barnet er født. Altså når barnet er om lag ett år gammelt. Når du søker plass for barnet ditt som er født i oktober og november må du søke oppstart senest i den respektive måneden barnet ditt er født i. Det vil si at om du har et barn født i oktober, må du søke oppstart i barnehage i løpet av oktober eller tidligere, og legge inn søknaden innen 15. august. Om du søker oppstart senere enn måneden barnet ditt er født i mister du retten til barnehageplass. Barn som er født i desember har rett på barnehageplass førstkommende august etter barnet har fylt ett år.
For å søke barnehageplass med garanti må du:
• Ha rett på barnehageplass (være født innen 30.11. året før du søker oppstart i barnehage).
• Velge barnehager til søkelisten (det varierer hvor mange man kan sette opp).
• Søke innen kommunens frist.
Å velge barnehager til søkerlisten
Det er ikke bare det å legge inn søknad som er viktig å tenke på når man skal søke barnehageplass til barnet sitt. Før du legger inn søknad må du også vurdere hvilke barnehager du ønsker plass i. På søkerlisten er det plass til ulike alternativer. Hvilken kommune du tilhører avgjør hvor mange du kan sette opp. I Bergen kan du for eksempel velge tre, i Stavanger fire, og i Oslo fem. Barnehagene velges i prioritert rekkefølge. Den du har mest lyst på setter du først.
Det finnes mange ulike barnehager med forskjellige fasiliteter og filosofier. Noen barnehager er inndelt i tydelige avdelinger. Mest vanlig er det med småbarnsavdeling for barna i alderen 0-3 år, og storbarnsavdeling for barna i alderen 3-6 år. Du finner også barnehager med mellomavdelinger for barna mellom 2 og 4 år. Tradisjonelt er avdelingene adskilt og plassert separat i barnehagen. De siste årene har andre organiseringsformer kommet til, og det finnes flere basebarnehager. Her er de tradisjonelle avdelingene byttet ut med soner som barna veksler på å bruke. Videre finner man store barnehager, små barnehager, familiebarnehager, naturbarnehager og idrettsbarnehager. Mangfoldet er stort. Det kan derfor være fint å sette av litt tid til å besøke og vurdere hva som passer best for ditt barn.
Å besøke en barnehage
Valg av barnehage
Mange barnehager har en besøksdag, men det er like vanlig å måtte avtale direkte med barnehagen. Informasjon om dette finnes vanligvis på din kommunes nettsider. På besøksdager kan det av og til være mange foreldre og foresatte innom. Det er ikke alltid så lett å få snakket så grundig og stilt alle spørsmålene man hadde tenkt på forhånd. Forsøk derfor å få litt informasjon ut av omgivelsene. Hvordan ser lokalene ut? Ser det ut som barnehagen har et bra lekemateriale? Viktigst av alt er kanskje å se hvordan barna som allerede går i barnehagen har det. Hvis de virker harmoniske og trygge selv på en besøksdag, så har de mest sannsynlig en fin hverdag ellers også.
At barna i barnehagen har gode omsorgspersoner rundt seg betyr mye mer enn om lokalene er nye eller gamle. Om du liker personalet i barnehagen du besøker, så kan det kanskje være klokt å forhøre seg om de skal fortsette fremover. Barnehagesektoren har dessverre relativt høy turnover av ansatte, men det gjelder selvsagt ikke alle barnehager. Hvis de som gir deg en god følelse skal slutte, så har du et nytt argument når du vurderer forskjellige barnehager.
Husk dette når du søker barnehageplass:
• Sett deg inn søkereglement og søkeprosess. Da unngår du ubehagelige overraskelser.
• Les barnehagens vedtekter (om den er privat).
• Gå på besøk til barnehager du vurderer å søke plass i. Møt personalet og få en følelse av hvordan barna har det i barnehagen.
• Stol på magefølelsen og tenk: Hvor vil mitt barn ha det best?
Skap gode øyeblikk i permisjonstiden – 10 fine aktiviteter du kan gjøre sammen med babyen
Permisjonstiden er tiden for å knytte bånd med den nyankomne babyen. Å skape en god relasjon er viktig. Babyen begynner allerede fra første stund å etterligne foreldrenes mimikk. Blikkontakt med foreldrene gir barnet stor glede, og gir godt grunnlag for tilknytning. Selv om det for babyen kan være spennende nok bare å være hjemme, vil den også kunne ha glede av nye inntrykk og opplevelser.
For foreldre kan dagene ofte bli litt like. Man har fokus på å skape gode rutiner, få i babyen mat, og sørge for nok søvn. Etter hvert blir det godt å komme seg litt ut. Å finne gode aktiviteter å gjøre med babyer gjør hverdagen mer spennende både for store og små. Hvor mange aktiviteter som er tilrettelagt for foreldre med baby varierer veldig fra sted til sted. Noen steder må du bruke fantasien og finne på mye selv, mens andre steder finnes det mange tilbud.
Her er 10 forslag til aktiviteter du kan gjøre med babyen i permisjonstiden:
Babysang – stimulerer babyens språk og gir en hyggelig felles opplevelse.
Babysvømming – en morsom og trygg vannaktivitet som gir babyen kroppskontroll og trygghet i vann.
Trilleturer i naturen eller byen – gir både frisk luft og fysisk aktivitet.
Åpen barnehage – et sosialt og utviklende tilbud med leker og samvær.
Museumsbesøk med baby – rolige omgivelser og barnevognvennlige lokaler gir mulighet for påfyll og opplevelser.
Babymassasje – rolig og nær aktivitet som styrker båndet og kan berolige babyen.
Babykino – en tilrettelagt kinoopplevelse med dempet lyd og lys.
Hjemmetreff med barselgruppen – hyggelig og lavterskel møteplass for foreldre og babyer.
Babyyoga eller babydans – lett fysisk aktivitet som fremmer utvikling og samspill.
Biblioteksbesøk – mange bibliotek har babytilbud med lesestunder og lekehjørner.
Aktiviteter med baby i Oslo
Bor du i Oslo eller en annen litt større by er du heldig i den forstand at det allerede finnes en del aktiviteter som er tilrettelagt for deg med baby. Godt etablerte tilbud som for eksempel babysang finnes det mange av. Babysang er en aktivitet barnet ditt vil kunne ha mye glede av. Du trenger ikke synge så mye selv heller om du ikke vil. Det finnes også babykino. Da er det dempet belysning og lyd, og tilrettelagt for å amme. Ingen bryr seg heller om man går inn og ut av kinosalen under filmen. Filmene som vises er de samme som står på programmet ellers.
Et annet veldig spennende tilbud er babysvømming. Babysvømming er en vannaktivitet for barn i alderen 0-2 år. Her skal barna lære å bli trygge både over og under vann, noe som kan komme godt med senere. På Oslomamma/pappa.net kan du lese om andre spennende aktiviteter som babyyoga, babydans, åpen barnehage og mye mer. Mange finner på aktiviteter selv også. Langs turveier er det mange foreldre ute og triller. Å gå tur er en fin aktivitet for både baby og forelder. Det er godt med frisk luft. Babyen kan ha øyekontakt med mamma eller pappa, og den kan sove når den trenger det.
Aktiviteter med barselgruppen
De fleste steder settes det opp barselgrupper i forbindelse med den lokale helsestasjonen. Her er det ofte innledende gruppemøte, men deretter blir det litt opp til gruppene selv hva man ønsker å gjøre videre. Mange barselgrupper går felles turer, møtes på cafe, eller hjemme hos hverandre. For noen blir barselgruppen et bra sosialt tilskudd, med relasjoner som kan vare lenge etter permisjonen.
Hva hjelper mot kolikk – 10 konkrete tips som kan hjelpe
Alle som har, eller har hatt en baby med kolikk vet altfor godt hva det innebærer. Søvnløse netter, endeløs byssing, «hvit støy» og bekymring for den lille. Det er vondt å høre at babyen gråter og gråter, og man spør seg selv hva som egentlig hjelper mot kolikk? Man vil så gjerne hjelpe til, men ofte føler man seg maktesløs. Kolikk kan oppstå allerede fra barnets første uke. Den gjeldende definisjonen på kolikk er spedbarnsgråt hos ellers friske barn med normal vektøkning (dette avklares gjennom helsestasjon og lege), som varer i minst tre timer per dag, i minimum tre dager per uke, i en periode på minst tre uker. Mange vil kunne erfare mer langvarig kolikk enn dette, og det er dermed ikke den enkleste starten på livet. Hverken for barn eller foreldre.
Hva hjelper mot kolikk?
Kolikk kan ramme opptil 25 prosent av norske barn, men ingen vet helt nøyaktig hva kolikk er. Noen forskere kobler kolikk med mors kosthold, men dette er heller ikke godt dokumentert. Det trengs mer forskning på området. Det finnes forskjellige råd som kan hjelpe barnet og kan hjelpe mot kolikk, men det finnes ingen dokumentert kur. Tidligere har mange blitt anbefalt akupunktur. Nyere forskning viser at dette ikke har effekt, og kan være smertefullt for barna. Som følge av dette ber akupunkturforeningen selv sine medlemmer å avstå fra å behandle kolikk med akupunktur.
Norske forskere har gjort en kunnskapsoppsummering av forskning gjort på kolikk. Resultatene skal tolkes med forsiktighet, men det er noen som viste positiv effekt. Redusert stimulering av spedbarnet gir muligens mindre gråt. Dette kan bety at å skjerme babyen fra mange inntrykk kan ha virkning. Forskerne trekker også frem morsmelktillegg fri for myse til barn som ikke ammes som et mulig gråtreduserende tiltak. Til slutt beskrives sukkervann. Dette er en gammel klassiker som faktisk kan vise seg å ha noe effekt sammenlignet med placebo. I tillegg finnes det tips og råd som kan fungere for enkelte, men som ikke er forsket på, og derfor heller ikke offentlig anbefales.
10 tips som kan hjelpe
Her er ti tiltak som mange foreldre har prøvd, og som for noen kan gjøre en forskjell:
Redusert stimulering – rolige omgivelser med lite lys og lyd kan bidra til mindre uro.
Bæring og bevegelse – å bære barnet i sjal eller sele mens man beveger seg kan gi trøst.
Sukkervann – noen opplever at noen dråper sukkervann roer babyen i korte perioder.
Mage- og ryggmassasje – forsiktig massasje kan hjelpe på luftsmerter.
Sjekk ammeposisjon og svelging – hjelp fra helsestasjonen kan sikre at barnet ikke svelger for mye luft under måltidet.
Probiotika – enkelte foreldre prøver dråper med Lactobacillus reuteri, men effekten er omdiskutert.
Melkefri kost for mor – dersom man ammer, kan man i samråd med helsepersonell teste en melkefri diett i en periode.
Rytme og rutiner – noen babyer trives med forutsigbarhet i søvn og mating.
Beroligende lyder – vifte, støvsuger eller hvit støy-maskiner kan virke søvndyssende.
Avlastning og støtte – det aller viktigste kan være å be om hjelp. Noen ganger er det en pause man trenger mest.
Det går heldigvis over
Kolikk går over.
Kolikk går over. Tilstanden kolikk er ikke skadelig i seg selv, men det kan være veldig dramatisk. «Alle» beskriver spedbarnsperioden som lykkelig, og at den må nytes. Da kan det være veldig tøft å ikke dele den opplevelsen. For mange barn går kolikken gradvis over rundt tre-måneders alderen. For andre varer det lenger. Det kan være smart å snakke med familie og venner. Kanskje kan noen hjelpe til med litt verdifull avlastning. Hvis det er to om barnet, så gi hverandre litt pauser. Fornyet energi er gull verdt. Når barnet gråter mye, trøster man så godt man kan. Selv om barnet gråter utrøstelig opplever det likevel foreldre fulle av kjærlighet og omsorg. Etter hvert glir det over, og man kan glede seg over alt det nye og spennende som skjer. Det føles helt fantastisk.
«Hvorfor vil ikke babyen sove?» er et spørsmål mange småbarnsforeldre stiller seg. For mange foreldre er mangelen på søvn noe av det aller vanskeligste i småbarnsperioden. Å sove lenge om morgenen og gjennom hele natta, er nå kanskje et fjernt minne. Små barn tar selvfølgelig ikke hensyn til foreldres søvn. Mangel på søvn er derfor noe mange plages med. Åpenbart er dette utfordrende i foreldrenes hverdag. Det kan gå utover jobben, og det kan gå ut over sosialt samvær. Når kvelden kommer vil man helst bare krype til sengs og sove så lenge som mulig. Det positive er at barnet får oppleve tilgjengelige foreldre som gir det omsorg når det trenger det. Også om natten.
Baby og søvn – Hvordan sover babyer?
Selv om mange babyer sover veldig mye, så sover de ikke tilpasset samfunnets normer. De har ikke døgnrytme. Det kommer etter hvert. De første ukene våkner mange babyer mest for å spise, eller for andre primære behov. Når disse er dekket så slumrer de i vei. Selvsagt gjelder ikke dette alle. Variablene for hvor mye babyer sover er store.
Babyens søvnmønster – 5 fakta:
Umoden døgnrytme: Nyfødte babyer har ingen fast døgnrytme. Søvnen er fordelt jevnt over døgnet, og avhenger mest av behov for mat og nærhet.
Hyppige oppvåkninger: Det er vanlig at babyer våkner ofte, spesielt for å spise, skifte bleie eller få trøst.
Søvnsykluser: Babyens søvnsyklus er kortere enn voksnes, ofte på 40–50 minutter, noe som gir lettere og mer urolig søvn.
Søvnbehov: Nyfødte kan sove opptil 16–18 timer i døgnet, men i korte perioder av gangen. Etter hvert reduseres dette, og søvnen konsentreres mer rundt natten.
Gradvis utvikling: Rundt 3–4 måneder begynner mange babyer å skille mellom natt og dag, og fra 6 måneder kan noen sove lengre strekk om natten.
Fra den åttende uka i barnets liv kan mange oppleve en slags døgnrytme hos barnet, men fortsatt forskyves den etter klokka. Først fra uke seksten begynner døgnrytmen å bli synkronisert, og babyen sover mest om natten. Selv om de sover mest om natten er det fortsatt behov for å sove på dagen i en lang tid fremover. Dagsøvnen kan også variere stort fra barn til barn, og mange vil oppleve utfordringer med barn som ikke vil sove selv om de er trøtte. Naturlig vil de fleste slutte å dagsove i tre-fireårsalderen. En del barn tidligere, og kanskje spesielt de som går i barnehage, og må tilpasse seg livet på stor avdeling.
Positive opplevelser – Hva kan gi bedre søvn?
Mange opplever barn som sover urolig og våkner mye. Det kan være ulike grunner til dette. Selv om medisinske årsaker er utelukket, vil kanskje barnet fortsatt ikke sove natten igjennom. Det er stor uenighet blant forskere om hvordan barn sover best, men det er enighet i at det ikke er forsket nok på barn og søvn. Det er derfor også mange meninger om hva som er barnets beste sovemiljø. Barn er individer som har forskjellige behov, men vi har samlet noen enkle råd som kan bidra til positive opplevelser knyttet til søvn og legging.
10 tips for å hjelpe babyen med å sove bedre:
Skap en rolig leggetid: En forutsigbar og rolig leggestund med dempet lys og rolige stemmer hjelper babyen å slappe av.
Faste rutiner: Etablér en fast kveldsrutine – for eksempel bad, nattasang og nattdrakt – som barnet lærer å forbinde med søvn.
Dagslys og mørke: Eksponér babyen for dagslys på dagtid og mørke om kvelden for å støtte utviklingen av døgnrytmen.
Reduser stimuli før leggetid: Unngå skjermbruk, høy lyd og sterke lys før legging. Dette kan forstyrre babyens evne til å roe seg.
Følg barnets søvnsignaler: Gjesping, stirrende blikk eller irritabilitet kan være tegn på tretthet – legg barnet før det blir overtrøtt.
Bruk fysisk nærhet: Bæring, kos og nærhet kan gi trygghet og hjelpe babyen til å sovne lettere.
Sørg for god temperatur og komfort: Babyer sover best i et kjølig, stille og trygt miljø, med riktig påkledning.
Vær konsekvent: Gjør leggetiden til en trygg og forutsigbar opplevelse hver kveld, også i helger.
Gi trygghet ved oppvåkninger: Ikke stress med å få babyen til å sovne igjen – vær rolig og tilstede, og gi trøst om nødvendig.
Ta vare på deg selv: Prøv å hvile når du kan. God omsorg starter med foreldre som får muligheten til å hente seg inn.
Trygghet er nøkkelen
Trygghet er nøkkelen når det gjelder barns søvn. En rolig og stabil leggesituasjon, der barnet får nærhet og tilstedeværelse fra foreldrene, kan bidra til at det føler seg tryggere og lettere sovner. Det er viktig å huske at alle barn er forskjellige. Noen sover lenge og godt, mens andre våkner ofte. Søvnmønsteret kan variere mye, særlig i starten, og det er helt normalt før døgnrytmen begynner å stabilisere seg rundt fire måneders alder.
Ved å innføre faste rutiner ved leggetid kan du hjelpe barnet med å knytte visse aktiviteter til søvn. Dempet belysning, en rolig sang eller en lett massasje kan være fine elementer i en leggekveld. Dette skaper forutsigbarhet og gir barnet signaler om at det nærmer seg sovetid. Samtidig er det viktig å være tålmodig. Døgnrytmen utvikler seg gradvis, og selv om man kan begynne å ane et visst mønster fra barnet er åtte uker gammelt, kan det ta lang tid før søvnen faller mer på plass om natten.
Det er også viktig å anerkjenne at småbarnsperioden kan være krevende, særlig med tanke på søvn. Mange foreldre opplever søvnmangel i denne fasen, og det er helt normalt. Prøv å finne små pustepauser i hverdagen, og hvil når du har mulighet. Minn deg selv på at denne perioden vil gå over. Babyens søvnmønster stabiliserer seg gradvis med tiden.
Det er helt vanlig med barn som våkner ofte på natten. Som regel går det gradvis over av seg selv, selv om det frustrerende nok kan ta tid. Vi synes det viktigste er å trygge barnet. Etter hvert vil ikke barnet ha like stort behov for støtte. Da sover både barn og foreldre godt.
Hvis du mistenker at barnet ditt har refluks, er det viktig å søke råd fra en lege. De kan vurdere symptomene og foreslå behandlingsalternativer. For mange barn kan enkle endringer ved kostholdet gjøre en stor forskjell. Dette kan inkludere mindre og hyppigere måltider, og å unngå mat som trigger refluks (som fet mat, sitrusfrukter, og sjokolade). Det kan også hjelpe å holde barnet oppreist, eventuelt sittende, etter måltider. I mer alvorlige tilfeller kan medisiner være nødvendig for å redusere syreproduksjonen i magen.
Permisjonstiden er tiden for å knytte bånd med den nyankomne babyen. Å skape en god relasjon er viktig. Babyen begynner allerede fra første stund å etterligne foreldrenes mimikk. Blikkontakt med foreldrene gir barnet stor glede, og gir godt grunnlag for tilknytning. Selv om det for babyen kan være spennende nok bare å være hjemme, vil den også kunne ha glede av nye inntrykk og opplevelser.
