Still spørsmål

Baby i Oslo. Tilbud til barselgrupper og til deg med baby i Oslo. Foreldrerådgiveren.no.

Still spørsmål

VELG TJENESTE

MINI

– Personlig og utfyllende svar fra en av våre dyktige pedagoger.

99,-

MELLOM

– Personlig og utfyllende svar fra en av våre dyktige pedagoger.

-Enklere hverdag med tilpassede pedagogiske aktiviteter.

399,-

STOR

– Personlig og utfyllende svar fra en av våre dyktige pedagoger.

– Enklere hverdag med tilpassede pedagogiske aktiviteter.

– Oppfølging på telefon.

899,-

FORELDRERÅDGIVNING

Foreldreveiledning. Foreldrerådgivning. Få svar, råd og veileding fra våre dyktige og erfarne pedagoger. Pedagoger svarer på alle spørsmål om barn mellom 0-12 år. Still spørsmål om barns utvikling, barneoppdragelse, sosial kompetanse, råd til rutiner, hverdagsutfordringer, søvn, kolikk mm. Foreldrerådgiveren.no.

Vår tjeneste er helt anonym og ingen spørsmål blir publisert uten avtale. Du kan spørre oss om det aller meste når det kommer til barns utvikling, og om råd og tips til en hyggeligere hverdag. Foreldrerådgivning og foreldreveiledning enkelt tilgjengelig over nett. Vi kan for eksempel svare på spørsmål om:

  • Oppdragelse
  • Råd til rutiner
  • Hverdagsutfordringer
  • Sosial kompetanse
  • Søskensjalusi
  • Språkutvikling
  • Motorisk utvikling
  • Søvn
  • Kolikk
  • Trassalder
  • Barnehage
  • Aktiviteter
  • Læring

Vi spesialiserer oss på barn i alderen 0-12 år. Av naturlige årsaker svarer vi ikke på medisinske spørsmål. Vi tilbyr en hovedsakelig nettbasert foreldrerådgivning og foreldreveiledning. Samtidig gjør vi oppmerksom på at vi ikke er en erstatning for offentlige tilbud og instanser. Under finner du noen eksempler på hva våre pedagoger har hjulpet med.

Hei! Vi har tilvenning i barnehagen for datteren vår som har blitt ett år. Jeg har fått tre dager fri fra arbeidsgiver, så jeg kan ikke ha lenger tilvenning. Når jeg har forsøkt å gå fra barnehagen gråter hun og det føles ikke så bra. Er det skadelig for barnet mitt når jeg går fra henne? (Alternativ mini)

Hei!

Jeg har stor forståelse for at du bekymrer deg for datteren din når hun gråter og er lei seg når du går ifra barnehagen. Du ønsker det beste for barnet ditt, og det er kjempebra. Barnehagestart er noe mange bekymrer seg over, men som for mange etter hvert går ganske fint. Selv om foreldre er primære omsorgspersoner, vet vi også at små barn kan knytte seg til flere voksenpersoner.

For barnet er det selvsagt en stor omveltning i livet, og det er ikke unormalt at det reagerer med gråt. Gjennom gråten kan barnet kommunisere forskjellige følelser som for eksempel usikkerhet, redsel og sinne. Barnehagen vil ha som mål å skape en trygg tilknytning for ditt barn til de ansatte, og samarbeidet mellom foreldre og barnehageansatte er kjempeviktig.

Forskning viser at de første to til fire ukene er spesielt stressende for små barn som begynner i barnehagen. Om det er skadelig for barnet når du går fra henne er ikke forankret i forskning om barn i barnehage. Vi vet at det ikke er sunt når følelser ikke blir anerkjent. Barnehagepersonalet har ansvar for kvaliteten på relasjonene mellom voksne og barn og skal anerkjenne barnets følelser. Både når det er glad og fornøyd, lei seg eller sint. I tilvenningssituasjonen bør barnet ha fått en tilknytningsperson som har fokus på ditt barn, og som anerkjenner følelsene ditt barn opplever. Barnet skal oppleve at du går, men også at du alltid kommer tilbake. Dette skal barnet bli trygget på av den ansatte. Studier viser at sensitive voksne som tar godt hånd om barnet i barnehagen kan bidra til å redusere stress og separasjonsangst.

Kan det være skadelig for barnet? Det finnes ikke forskning som viser at å gå fra et gråtende barn i barnehagen er skadelig på lang sikt. Professor May Britt Drugli tror det kan være skadelig på kort sikt. På kort sikt vet vi at stressnivået hos barnet øker, men at det etter hvert senkes når barnet blir trygg på personalet og sine nye omgivelser. Førsteamanuensis og forsker på tilknytning, Trine Klette, tror det kan skade barnets evne til å håndtere følelser. Arne Holte, tidligere assisterende direktør i folkehelseinstituttet og nå professor emeritus i helsepsykologi refererer til flere store undersøkelser som tydelig viser at gode barnehager fremmer både psykisk og fysisk helse på sikt hos barn som går i barnehage. For de aller fleste ettåringer vil tidlig barnehagestart trolig ikke ha negative konsekvenser. Langtidseffekten av barnehage skal være positiv. Det ideelle ville nok vært å bruke noen flere dager på tilvenning, men dersom det ikke lar seg gjøre vil noen konkrete råd muligens hjelpe underveis:

·        Ha god tid på morgenen og snakk med barnet om barnehagen.

·        Snakk positivt om barnehagen.

·        Be om oppstartsamtale i barnehagen dersom dette ikke er avtalt.

·        Fortell barnehagen at du er usikker (ikke foran barnet).

·        Fokuser på mye kos og nærhet hjemme.

·        Bruk gjerne barnehagens lekeplass i helgene.

Med vennlig hilsen

Foreldrerådgiveren

Vi har en sønn på et år. Vi begynner nå å tenke på å slutte med smokk. Han bruker smokk til legging og noen ganger til trøst på dagtid. Han har også en fast kosebamse. Hvordan skal vi gå fram ved smokkeslutt? (Alternativ mini)

Hei! 

Du skriver ikke noe om hvorfor du ønsker å slutte med smokk så tidlig, så jeg vil starte med å berolige deg med at dette ikke er noe du trenger å stresse med. Det høres ikke ut som om barnet har smokken så mye på dagtid og det er bra. For mye bruk av smokk på dagtid kan forstyrre språkutviklingen til barnet, siden den kommer i veien for uttale og det blir vanskelig å forstå det barna sier, så dette er uansett noe jeg anbefaler å kutte ned på først. 

Anbefalingen fra tannleger er å slutte med smokk innen barnet fyller 3 år på grunn av tannstillingen. 

Ved smokkeslutt er det, uansett alder på barnet, viktig å forberede og snakke med barnet i forkant og også underveis. Ta gjerne barnet med i prosessen om når og hvordan det skal slutte. Dette vil hjelpe barnet til å venne seg til tanken på at smokken vil forsvinne og det vil også føle seg mer betydningsfullt hvis det får være med å bestemme.

Man kan for eksempel si at når du blir to/tre år er det på tide å slutte med smokk. Da kan vi ta de med og gi dem til Kaptein Sabeltann. Eller man kan sende de til julenissen og få en gave i retur (Her er mulighetene mange og barnet må jo gjerne få bestemme hvor smokkene skal ende opp). Det viktigste er at barnet er godt forberedt på hva som skal skje. 

Vær forberedt på motstand de første dagene/kveldene. Selv om barnet gladelig gir smokkene sine til Kaptein Sabeltann, kan angeren komme snikende ved leggetid. Smokken har lenge blitt brukt som både kos og trøst, så husk at det er helt naturlig at barnet kan reagere med gråt og sinne. Opplever dere dette så vær tilstede og trøst barnet. Forklar at du skjønner at han er lei seg, men at nå har han sluttet med smokk og mamma/pappa er her og kan trøste. Gjenta ordene og trøst så lenge barnet trenger det. 

Kosen kan nok også bli viktig(ere) i overgangen og videre fremover.

Hvis barnet blir fryktelig lei seg de første kveldene vil jeg i utgangspunktet anbefale ikke å gi smokken, men heller gi trøst på andre måter, men her kjenner du ditt barn best. Selv om prosessen vil ta kortest tid hvis man er konsekvent, kan man også trappe ned og lage avtaler med barnet. For eksempel: Nå får du smokken i 5 minutter (om dere bruker tidsbegreper med barnet), men så må vi legge den bort igjen.

Noen tips på veien

·        Forbered barnet godt i forkant av smokkeslutt.

·        Finn ett felles mål om smokkeslutten (for eksempel tur til Kaptein Sabeltann).

·        Bruk trøst og nærhet så lenge barnet har behov for det i perioden det slutter med smokk.

·        Snakk og forklar hvis det blir vanskelig. Sett ord på barnets følelser. Det er greit at barnet blir både sint og lei seg, men da trenger det også mamma/pappa i nærheten.

Håper disse rådene kan komme til nytte i en hektisk hverdag og lykke til!

Med vennlig hilsen

Foreldrerådgiveren

Hei! Vi har en gutt på 2 år og 11 måneder. Hver gang vi er i butikken maser han etter snacks og blir utrolig sint når han ikke får. Dermed har det blitt slik at han forventer å få noe hver eneste gang vi er i en butikk. Dette er litt slitsomt, så vi lurer på om det finnes noen tips for å gjøre butikkturer litt hyggeligere? (Alternativ mini)

Hei!

Jeg opplever utfordringen deres slik at deres sønn er glad i snacks og gjerne vil ha det ved hvert butikkbesøk. Han blir sint når han ikke får, og slik jeg forstår det har det derfor blitt slik at han får noe snacks hver gang dere er i butikken, så han ikke skal bli sint. Dermed forventer han nå snacks ved hvert besøk, og det har blitt en vane som er vond å vende. Dette skal vi nok løse.

Det er viktig å understreke at dette er helt normal oppførsel for et barn på snart 3 år. Å ha lyst på noe ekstra godt fra butikken kan jeg selv kjenne meg igjen i. Som voksen vet jeg av ulike grunner at det ikke er gjennomførbart, og jeg kan reflektere over andre måter å løse situasjonen på. For en to-treåring er ikke det mulig enda. Barna er til stede «her og nå» i livet sitt og forholder seg til hva de føler/ønsker akkurat her og nå. I dette tilfellet er dette ønske om snacks, kanskje etter en lang dag i barnehagen og behov for påfyll kommer snikende.

Det er menneskelig og helt naturlig å kjenne på frustrasjon når noen hindrer oss i å gjennomføre noe vi gjerne vil. Sønnen deres er på et sted i utviklingen der han vil kjenne spesielt på å kunne gjøre som han vil, da han har oppdaget at han er et eget menneske med ønsker og behov. Han er avhengig av dere som foreldre, men dere er ikke lenger nærmest ett, slik det kan oppleves i babyfasen. Han har en sterk vilje, og han vil prøve å påvirke omgivelsene til å følge hans vilje. Det er menneskelig og instinktivt, og han har enda ikke evnen til å reflektere over hvorfor dere sier nei og at butikkturen ikke ble så hyggelig. Han kjemper for sin rett, for der og da er snacksen det viktigste i verden. Det betyr ikke at han skal få snacks. For at dere skal være de trygge foreldrene og holdepunktet han trenger er det veldig viktig at dere tør å stå i det når dere tar et valg til hans beste. Dere kan da også arbeide med å hjelpe han med å forstå hvorfor dere sier nei, og det vil over tid være en ypperlig mulighet for læring. Han har en trygg tilknytning til dere som hans omsorgspersoner, og da vil han innerst inne vite at deres avgjørelser er det beste for han. Det vil han ikke forstå selv, og i situasjonen vil han være veldig frustrert og sint på dere.

Fra barnet er ca. 2 år vil det befinne seg i det som populært kalles «trassalder». Som pedagog liker jeg ikke dette ordet, fordi det undergraver barnets grunnleggende behov i denne perioden. I det pedagogiske fagmiljøet kaller mange denne perioden for «selvstendighetsalder» fordi barnet begynner å betrakte seg selv som en uavhengig person, det løsriver seg fra foreldrene og vil «prøve selv». Barnet tester også ut hva det kan bestemme selv, og når det får bestemme gir dette en mestringsfølelse og denne mestringsfølelsen vil barnet tilbake til, igjen og igjen. Dette er normalt og sunt, men barnet deres er ikke modent nok til å ta avgjørelser alene til det beste for seg selv eller andre. Dere som foreldre er fortsatt barnets største kilde til trygghet, og blir barnet gitt frie tøyler og alt av grenser fjernes vil barnet bli slitent og forvirret.

I «selvstendighetsalderen» har barnet behov for å bli hørt, barnet trenger å oppleve at foreldrene forstår behovet, hører ønsket og respekterer barnet ytring. Barnet har også behov for at foreldrene tar avgjørelser som der og da oppleves som svært frustrerende og upopulært hos barnet. Vi kommer nok ikke utenom at de første butikkturene uten snacks ikke blir av de hyggeligste. Det må dere bare igjennom og det er helt ok. Alt handler om måten dere formidler avgjørelsen til barnet, og hvordan dere håndterer reaksjonen. Barnet vil bli veldig frustrert og oppleves som trassig og urimelig, da er det lett å bli litt trassig selv som voksen. Det er normalt, men prøv for all del å unngå det. Utfordringen her er å forstå, samtidig som dere er tydelige. «Jeg forstår at du hadde lyst på den sjokoladen, og jeg ser at du er lei deg nå. Vi skal likevel ikke kjøpe den i dag» er et eksempel på hva dere kan si til barnet når det verste utbruddet er på vei, eller er på vei over. Utbruddet vil likevel komme, men det vil etter hvert bli svakere og kortere. Om barnet har begrep om ukedagene, kan dere sammen telle dere fram til for eksempel lørdag (om det er en dag det skal være lov, naturligvis) og at da kan dere gå på butikken sammen og han kan velge en eller to ting. Da blir han hørt og gitt ansvar og mestringsmulighet tilrettelagt alder, utviklingsnivå og behovet for å ta noen avgjørelser selv.

Her og nå er det visse teknikker og tips man kan benytte seg av, som ofte gjør hverdagen enklere.

·        Prøv å legge opp til korte handleturer sammen med barnet i starten. Se på disse butikkturene som «øvingsturer» for dere og barnet. Målet med disse handleturene er at barnet skal oppleve at denne gangen ble det ikke snacks, og dere skal ha tid og ro til å håndtere dette.

·        Forbered barnet før dere går inn i butikken. Eksempel «I dag skal vi ha melk og brød og druer, og mamma/pappa har bestemt at vi ikke skal kjøpe noe annet i dag».

·        Gi barnet tilpasset ansvar i butikken. Ser dere at det er det samme hvilket brød dere kjøper, så kan dere la barnet velge brød. OBS: ikke la barnet velge, for så å ombestemme dere og ta et annet brød. La heller ikke barnet velge hele middagen, men det kan for eksempel være med å bestemme hvilken type pasta.

·        Så fremt det går kan det i starten være fint at både mamma og pappa er med i butikken. Da kan dere samarbeide og hjelpe hverandre til å la barnet få rast fra seg.

·        Ikke bry dere om at barnet for eksempel skriker høyt i butikken. Dere er i en prosess, og vi har alle vært barn i selvstendighetsalderen en gang.

·        Vis og fortell barnet at barnet har lov til å være skuffa, sint og lei seg. Ikke tillat at barnet slår dere eller ødelegger ting rundt seg. Da må dere eventuelt holde barnet og /eller ta det med ut av butikken/situasjonen. Eksempel «Jeg vet at du er lei deg og sint, men jeg vil ikke at du slår meg for det gjør vondt».

 

Håper disse rådene kan komme til nytte i en hektisk hverdag!

Vennlig hilsen,

Foreldrerådgiveren

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev om barn og oppvekst, og motta gode tilbud og rabatter fra lekebutikken vår?
Meld deg veldig gjerne på vårt nyhetsbrev.

Foreldreveiledning og foreldrerådgivning enkelt tilgjengelig over nett – Foreldrerådgiveren.no – Lavterskeltilbud til foreldre